Foto: Ole-Einar Andersen \ Roberto Masotti

Lasse Thoresen og Valentin Silvestrov

Norsk urpremiere og ukrainsk mesterverk

Denne konserten ble spilt:

  1. Symfoni nr. 7
  2. ΩN: Det værende
  1. Peter Szilvay dirigent
  2. Oslo Filharmoniske Kor og Ensemble 96
  3. Øystein Fevang og Nina T. Karlsen kordirigenter

Nå er det endelig klart for verdenspremieren på Lasse Thoresens korsymfoni ΩN: Det værende. Samtidig blir det ukrainske toner fra Valentin Silvestrov under årets Ultimakonsert.

Lasse Thoresen (f. 1949) har i en årrekke vært en ledende figur blant norske samtidskomponister, og er i dag professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole. Gjennom årene har han latt seg inspirere av blant annet norsk folkemusikk, fransk spektralmusikk og ulike asiatiske musikk- og kulturuttrykk. ΩN: De værende ble skrevet til Oslo-Filharmoniens 100-årsjubileum og har, som mange av Thoresens komposisjoner, en sterk åndelig dimensjon med utgangspunkt i Bahá'í-religionen.

Ukrainske Valentyn Silvestrov (f. 1947) beskrives som «samtidens mest interessante komponist» av komponistkollega Arvo Pärt. Silvestrov ble født i Kyiv under Stalins regime, og han fikk sin musikkutdannelse der. På 1960-tallet ble han en del av byens radikale komponistmiljø, og ble i 1970 ekskludert fra det sovjetiske komponistforbundet. Siden utviklet han sitt tonespråk i tonal retning, og er i dag den mest berømte ukrainske orkesterkomponisten. Han skrev sin Symfoni nr. 7 i 2003.

_____

Verkomtale Symfoni nr. 7 - skrevet av Bodil Maroni Jensen
Pianisten og komponisten Valentin Silvestrov (1937-) fyller 85 år om noen dager. I mars flyktet han fra hjembyen Kyiv til Berlin. Han har i mange år vært en av Ukrainas mest kjente samtidskomponister, og er nå også blitt et symbol for det kjempende ukrainske folket. Ikke minst hans «Silent Music» og «Prayer for Ukraine» er blitt fremført på støttekonserter i mange land.

Silvestrov var den ledende skikkelsen i den såkalte Kyiv-avantgarden på 1960- og 70-tallet. Som modernist ble han knapt fremført i hjemlandet på den tiden, men derimot i vestlige musikkmiljøer, der interessen for den nye musikken bak jernteppet var stor. I 1974 følte han seg presset av de sovjetiske kulturmyndighetene til å skrive musikk han ikke kunne stå inne for. Han trakk seg tilbake fra offentligheten og begynte å skrive innadvendt, meditativ musikk beregnet på fremføring i privat sammenheng. Å bli tvunget til å forlate avantgarden førte til en sterk antiautoritær holdning som ble avgjørende for veien videre.

– Det viktigste jeg lærte av avantgarden, var å være fri fra alle forutinntatt idéer, særlig de fra avantgarden, sier Silvestrov til ECM.

Silvestrov utviklet en polystilistisk musikk, «en universal stil som ikke tilhører noen og som kan benyttes av hvem som helst slik de måtte ønske».

Det karakteristiske ved Silvestrovs mangfold av stiler, er at de gir en følelsesmessig gjenklang av «noe annet», noe som har vært. En nostalgi han ikke kommer utenom.

– Jeg skriver ikke ny musikk. Min musikk er et svar på og et ekko av det som allerede eksisterer.

Silvestrov har skrevet ni symfonier. Den 7. ble fullført i 2003, et énsatsig verk med en gjennomsiktig orkestersats, klanglig mer i slekt med populær- og filmmusikk enn med den tyngre orkestertradisjonen.

Mens han skrev symfonien, arbeidet han også med sykluser av små klaverstykker. Han beskriver dem som bagateller der han prøver å fange melodiske øyeblikk idet de farer forbi, uten å tynge musikken med tematisk bearbeiding.

Noe av den samme flukten hører vi i symfonien. Forskjellig slags musikk er inne en stund, for så å gi scenen videre til annet. Noe drar vi kjensel på, annet lurer vi på om vi har hørt før. Det siste minuttet er bare stillhet, enkelte instrumentlyder, pustelyder. Og alt er fortid.

_____

Verkomtale ΩN: Det værende - skrevet av Bodil Maroni Jensen

Lasse Thoresens verk for orkester, kor og orgel, ΩN: Det værende, ble bestilt av Oslo-Filharmonien til 100-årsjubileet i sesongen 2019-2020. Etter å ha blitt koronaavlyst, blir verket nå satt opp på kveldens Ultima-konsert.

Jeg er jo ingen sertifisert avantgardekomponist. Jeg har tråkket i baret på de avantgarde føringene rett som det er. Og verre er det vel blitt med årene. Jeg skriver mine orkesterverker med tanke på at en vanlig lytter skal ha et spor å følge.

Lasse Thoresen (1949) har skrevet mye for orkester. Det er et stort arbeid, en tunneltilværelse hvor han må skyve unna det meste annet for å holde disiplinen og vite at han kan komme i mål i tide, forteller han.

– Jeg har tross alt noe å si! Det er det som driver meg, og orkesteret er jo et vanvittig flott medium.

Hva legger du i tittelen ΩN: Det værende?

– ΩN er presens partisipp av «å være» på gresk. Stykket dreier seg ikke så mye om å komme noe sted, men om å være til stede. Være nærværende. Dette er et mezzo fortissimo-stykke, bortsett fra at det har et par utbrudd som kanskje gir et annet aspekt av det å være til stede, nemlig at man er virkelig skjerpet eller alarmert. Ellers er musikken ganske nedtonet og nåværende i sin tidsfølelse. Hva er det å bare være og ikke skulle noe?

Det høres nydelig ut, uten å ha hørt en tone.

– Du skjønner, jeg skrev et kor-tema som er så nydelig at jeg ikke våget å plassere det først. Jeg endte opp med å ha det som etterklang av hele stykket. Alt som kommer før, er egentlig meditasjoner over det temaet, ikke minst over akkordprogresjonen.

Hvilken tekst bruker du?

– Ingen forståelig tekst, bare konsonanter og vokaler som jeg syntes passet rytmisk og uttrykksmessig.

ΩN: Det værende er din svanesang som orkesterkomponist, har du fortalt. Har du tenkt på det underveis i komponeringen?

– Ja, i grunnen. Man er jo i en livsfase hvor man vet at OK, livet har sin slutt. Det er ikke lenger noen steder du skal, men det værende, det i dypet værende, det er evig.

Hvordan er det å holde på forestillingen om «å bare være» gjennom anstrengelsen med et stort verk?

– Det som har hjulpet meg, er at jeg laget den vakre korsatsen først, og den blir da et underliggende element hele tiden, med sin harmoniske progresjon. Og når jeg har gått gjennom den progresjonen på en eller annen måte, kanskje som redusert eller utbrodert eller transponert, så er ett avsnitt over. Det har da vart i et par-tre minutter, kanskje. Så kommer et nytt avsnitt, som vever sin vev i et par-tre minutter.

Så formmessig er det sekvenser?

– Ja, og så to-tre oppsiktsvekkende kraftige partier før det mot slutten tones ned til det avsluttende korpartiet.

– Jeg hadde en visjon om et kor som ikke tok forgrunnsrollen, men som favnet publikum i en korklang mens de hørte en orkestersats.

Korklangen representerer det værende?

– Korklangen skulle være nær deg mens du hadde orkesteret foran deg. Jeg hadde også en idé om å ha korklangen rundt publikum via høytalere. Jeg håper det lar seg gjennomføre.

Lasse Thoresen har ikke nevnt det tidligere, men forteller i denne samtalen at ΩN: Det værende er det siste i en serie på i alt fem symfoniske verk som hører sammen og som beskriver en sjelelig eller mystisk reise.

Les mer

Billetter

  • Voksen: 215 - 400 kr
  • Student: 170 - 265 kr
  • Barn: 150 kr

Konserten inngår ikke i noe abonnement.

Bak notene

Ved Åshild Breie Nyhus i samtale med Lasse Thoresen i Glasshuset (i Oslo Konserthus) kl. 18.30.