Berg Mahler Mäkelä

Johann Sebastian Bachs siste store komposisjonsprosjekt var Die Kunst der Fuge, en stor samling fuger – en musikkform av finurlig oppbygde, flerstemte musikkstykker som Bach hadde utviklet nær perfeksjon. Den siste og mest kompliserte av fugene i samlingen rakk han aldri å fullføre. Italienske Luciano Berio (1925–2003) var en av 1900-tallets mest nyskapende komponister, og flere av hans sentrale verk er bearbeidelser av andres musikk. Contrapunctus XIX fra 2001 er Berios fullførte versjon av Bachs siste fuge.

Alban Berg var midt i arbeidet med en opera da fiolinisten Louis Krasner oppfordret ham til å skrive en fiolinkonsert vinteren 1935. Berg jobbet vanligvis langsomt og metodisk, og var skeptisk til oppdraget. Men i april samme år skjedde en tragedie som fikk han til å ombestemme seg: Datteren til Gustav Mahlers enke Alma, 18-årige Manon Gropius, som Berg hadde kjent siden hun var liten, døde av polio. I løpet av noen måneder skrev Berg fiolinkonserten “til minne om en engel”. Det skulle bli det siste han fullførte før han selv døde i desember samme år, og er hans mest populære verk i dag.

Gustav Mahlers liv hang i en tynn tråd vinteren 1901, da han måtte opereres to ganger etter en alvorlig blødningsepisode. Mahler beskrev hendelsen som en nær døden-opplevelse, og de neste månedene ble døden et tema i flere av hans komposisjoner. Symfoni nr. 5 begynner dystert med en sørgemarsj, men stemningen lysner betraktelig utover i symfonien. Fjerdesatsen Adagietto er (trolig) en kjærlighetserklæring til kona Alma som han møtte samme året – og (helt sikkert) Mahlers mest populære stykke musikk.