Sjostakovitsj Saariaho Bartók López Bellido

Jimmy López Bellido (f. 1978) kommer fra Perus hovedstad Lima, og studerte komposisjon ved Sibelius-akademiet i Helsinki og Berkeley-universitetet i California. Perú Negro fra 2012 ble bestilt av den peruanske dirigenten Miguel Harth-Bedoya, som også har spilt det inn på CD med Kringkastingsorkestret. Dette forrykende orkesterstykket bygger på afro-peruansk folkemusikk og tar i bruk dens instrumenter, rytmer og melodier.

Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975) skrev sin Fiolinkonsert nr. 1 i årene 1947–48, en tid preget av streng sensur i Sovjetunionen. I 1948 ble han offisielt fordømt for å skrive musikk som ikke tjente statens og folkets interesser. Mye av musikken hans ble bannlyst, og de neste årene ble et økonomisk og følelsesmessig mareritt. Fiolinkonsert nr. 1 ble lagt på hylla til tøværet etter Stalins død. Fiolinisten David Oistrakh urfremførte den med stor suksess i 1955, og beskrev den melankolske førstesatsen som «undertrykkelse av følelser».

Da BBC Music Magazine i 2019 ba 174 komponister fra hele verden om å rangere tidenes største komponister, havnet finske Kaija Saariaho (f. 1952) høyest på listen av alle nålevende kollegaer. Kåringen sier mye om hvilken unik posisjon hun har blant vår tids tonekunstnere. Vista ble skrevet i 2019 og urfremført i mai 2021. Stykket er et bestillingsverk skrevet for Oslo-Filharmonien i fellesskap med Los Angeles-, Helsinki-og Berlin-filharmonien.

Béla Bartók (1881–1945) skrev musikken til pantomimeballetten Den mirakuløse mandarin like etter Første verdenskrig. Komponisten bodde med familien øst for Budapest i kummerlige kår, der de til tider manglet både mat, vann og elektrisitet.

Den mirakuløse mandarin er en brutal fremstilling av storbylivet. Den begynner med en musikalsk beskrivelse av «betongjungelen» og inneholder både ran, vold og prostitusjon. «Mandarinen» i tittelen er en velstående kineser som overlever de utroligste angrep fra en gruppe ransmenn, men må gi tapt til slutt. Premieren i Köln i 1926 ble en skandale – stykket ble forbudt der og lite fremført i Bartóks levetid. Her spilles orkesterversjonen, som fremdeles evner å overraske med sine originale og hardtslående klanger.