Holst Bloch Walton Mäkelä

Gustav Holst (1874–1934) skrev noen av sine mest populære verk under første verdenskrig. Orkestersuiten Planetene ble til i de første krigsårene, fra 1914–16. Da Holst skrev Hymn of Jesus i 1917, var krigen blitt en katastrofe av ufattelige dimensjoner, og komponisten hadde selv mistet flere venner. Verket bygger på den gnostiske teksten Johannes’ gjerninger fra 100-tallet, og i kontrast til krigens lidelser fremstår musikken lys og preget av håp.

Ernest Bloch (1880–1959) ble født i Genéve i Sveits, men flyttet til USA i 1916, samme år som han skrev Schelomo for cello og orkester. Stykket er det siste i en serie verker der han utforsker sin jødiske identitet som komponist. Schelomo er det hebraiske navnet på den bibelske kong Salomo, og cellostemmen representerer Salomo selv, mens orkesteret fremstiller hans omgivelser. Schelomo bygger på tekster fra Forkynnerens bok i Bibelen.

William Walton (1902–1983) bygde også på bibelske kilder i sitt storslåtte oratorium Belshazzar’s Feast fra 1931: Belsassar, den siste regenten i Babylon, omtales i Daniels bok. Historien om dekadanse og rikers fall hadde sine paralleller i samtiden, men verket ble først og fremst en stor musikalsk suksess. Tross sin trofasthet mot bibeltekstene ble ikke oratoriet godkjent for fremførelse i engelske kirkerom før på 1970-tallet – sluttkorets begeistring over fiendens fall ble i sterkeste laget!