Debussy Salonen Ravel

Først presenterer han et av Debussys mest fargerike og fremtidsrettede orkesterverk, Images, før Truls Mørk er solist i Esa-Pekka Salonens nyskrevne Cellokonsert fra 2017. Konserten avsluttes med Ravels hypnotiske Bolero – en fransk-spansk orkesterklassiker og publikumsfavoritt.

Maurice Ravel (1875-1937) komponerte opprinnelig Bolero som en ballett, bestilt av den russiske danseren Ida Rubinstein. Verket ble også urfremført som ballett i Paris i 1928 og ble umiddelbart en enorm suksess og Ravels mest berømte komposisjon. Etter urfremføringen er det likevel blitt mest vanlig å fremføre verket uten koreografi. Bolero kjennetegnes først og fremst av de mange repetisjonene av bolerorytmen og den spanskinspirerte melodien som vandrer rundt i orkesteret. Hele verket er komponert som én sammenhengende crescendo. Skarptrommen presenterer bolerorytmen forsiktig og svakt i begynnelsen av verket mens selve melodien spilles pianissimo av en fløyte. Gradvis øker lydnivået og intensiteten, flere instrumenter og instrumentgrupper kommer til – både på det rytmiske motivet og selve melodien – frem til den frenetiske avslutningen der hele orkesteret spiller fortissimo possibile – så sterkt som overhodet mulig.

Akkurat som Ravel, var også Claude Debussy (1862-1918) inspirert av spansk musikk og kultur, noe som blant annet preger den andre av hans tre Images for orkester, ‘Iberia’. Her bruker Debussy både kastanjetter og gitarer i orkesterapparatet og musikken har en distinkt spansk farge der den gjengir livet i de spanske gatene, den særegne stemningen i den spanske natten og forventningene som bygger seg opp til en skikkelig ‘fiesta.’ Som Debussys andre komposisjoner, er Images for øvrig preget av en fransk sanselighet og klanglig sensitivitet og nyskapning. I ‘Gigues’ er det riktignok en engelsk folketone som er det melodiske omdreiningspunktet, men plassert i franske omgivelser – Debussys fargerike orkesterbehandling og rike harmoniske palett av samklanger. ‘Rondes de printemps’ er på sin side en erkefransk, og ikke minst ‘debussysk’, feiring av våren – mer innadvendt og forsiktig, men like fargerik som Stravinskijs Vårofferet. Images ble komponert mellom 1905 og 1912.

Med samme klanglige sensitivitet og innovative holdning til komposisjonsfaget som de franske mestrene fra nær og fjern fortid, har finske Esa-Pekka Salonen (f. 1958) etter hvert etablert seg som en av vår tids ledende komponister og dirigenter. Ett av hans nyeste verk er Cellokonsert, skrevet til den levende cellolegenden Yo-Yo Ma og urfremført med ham som solist i Chicago i 2017. Salonen har uttalt at han liker å skrive for celloinstrumentet, ikke bare på grunn av det enorme spennet i uttrykksmuligheter og register, men også fordi celloen har en distinkt ‘menneskelig’ kvalitet i klangen. ‘Dessuten har det seg slik at jeg liker konseptet med en virtuos utøver som opererer helt på grensen av hva som er fysisk (og noen ganger mentalt) mulig.’

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Klaus Mäkelä; Foto: Heikki Tuuli)