Bilde av Gustav Mahler med sin kone Alma og døtrene Maria og Anna. og døtrene

Mahlers musikalske farvel

  1. Symfoni nr. 9
  1. Vasily Petrenko dirigent

Vasily Petrenko dirigerer Gustav Mahlers niende symfoni.

Gjennom hele sitt musikalske liv søkte Gustav Mahler å utforske grensene for hva symfonien kunne inneholde og uttrykke. ‘En symfoni må være som verden. Den må inneholde alt,’ sa han til komponistkollega Jean Sibelius i 1907, og de grandiose ambisjonene resulterte i en av musikkhistoriens rikeste og mest eiendommelige symfoniske produksjoner. Ved denne konserten presenterer Oslo Filharmonien og sjefdirigent Vasily Petrenko selve kronen på verket – Symfoni nr. 9 – Mahlers ultimate symfoni og samtidig hans farvel til livet.

Verken verden eller musikken er den samme som da Gustav Mahler (1860-1911), under et besøk i Helsinki i 1907, uttalte de berømte ordene til kollega Jean Sibelius. I en tid da Sibelius og andre komponister var opptatt av å konsentrere uttrykket, formen og klangen, og andre igjen ville bryte med fortiden, var Mahler en foregangsmann for komponistene som ville fortsette å utvide grensene for musikkens emosjonelle og eksistensielle uttrykksregister. I 1907 hadde Mahler allerede komponert det som skulle bli hans, ytre sett, største symfoniske verk, Symfoni nr. 8, «de tusens symfoni». Likevel var det med Symfoni nr. 9 han kom nærmest å sprenge grensene for hva symfoniformen kunne inneholde og hva den tradisjonelle tonaliteten kunne uttrykke.

Mahlers Symfoni nr. 9, komponert i 1908 og 1909, følger den vanlige inndelingen i fire satser og et tonalt forløp med noenlunde tradisjonelle mønstre, men der stopper også forbindelsene. Fra innsiden bryter Mahler opp både formen og tonaliteten. Første og siste sats er ikke hurtige, slik vanlig er i den romantiske symfonitradisjonen, men langsomme, den siste attpåtil i det ekstreme. Andre sats tar folkedansen ländler, et av Mahlers symfoniske varemerker, som utgangspunkt for en helt særegen sammenstilling av danser, og i tredje sats viser komponisten sitt mesterskap i kontrapunkt, instrumentasjon og musikalsk portrettering av det burleske.

Symfoni nr. 9 blir ofte betraktet som en avskjedssymfoni – personlig, musikalsk og menneskelig. Mahler hadde akkurat mistet sin fire år gamle datter og fått vite at han selv hadde en alvorlig hjertesykdom. Symfonien ble også den siste Mahler fullførte, og kan sies å uttrykke døden på mange plan. For eksempel bruker Mahler «farvel-motivet» fra Beethovens pianosonate med tilnavnet «Les Adieux» gjennom hele første sats, og siste sats avsluttes med at musikken til slutt «dør ut», uhyre langsomt. Likevel handler symfonien like mye om livet, hevet over døden. Mahler skrev i flere brev at han var ved godt mot og hadde overvunnet sin personlige panikk og emosjonelle krise. Komponisten Alban Berg var en av dem som ikke hørte verket primært som uttrykk for døden, men som en ekstraordinær kjærlighet til denne jorden. Igjen, for siste gang, vender Mahler seg til jorden – ikke til kamp eller store bragder, men ene og alene til Naturen.

Mahlers Symfoni nr. 9 ble urfremført i Wien i 1912 med legenden Bruno Walter som dirigent.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Gustav Mahler med kona Alma og døtrene Maria og Anna i 1910; Heritage Image Partnership Ltd / Alamy Stock Photo)

Billetter

  • Voksen: 120 - 490 kr
  • Honnør: 120 - 395 kr
  • Student: 120 - 245 kr
  • Barn: 120 kr
Kjøp billett

Konserten inngår i flg. abonnement:

Denne konserten spilles også: