Kammerkonsert Mozart

I 1777 bestemte Wolfgang Amadeus Mozart (1756−1791) seg for å forlate hjembyen Salzburg og sin stilling der. Et av hans første stopp var Mannheim, der hofforkesteret hadde ry som et av Europas beste. Fløytisten Johann Baptist Wendling (1723−1797) skaffet Mozart et eget rom med piano, og i tillegg fikk han i stand en bestilling av flere nye verk for fløyte.

Mozart var frustrert under arbeidet med de nye verkene − deriblant Fløytekvartett nr. 1 i D-dur − det var så vanskelig å få fred til å komponere i Mannheim. Men resultatet ble strålende: en fløytekvartett som begynner med en fengende melodi, fortsetter med en melankolsk Adagio og avsluttes med en livlig Rondo.

En av musikerne som imponerte Mozart mest i Mannheim, var oboisten Friedrich Ramm (1744−1813). Mozart gav ham som gave et eksemplar av sin nyskrevne obokonsert, til Ramms store begeistring. I 1781 skrev Mozart en obokvartett i B-dur for Ramm.

Oboisten var i 30-årene, men hadde spilt i hofforkesteret siden han var 14 og ble regnet som svært virtuos på instrumentet sitt. Mozarts kvartett er nesten som en liten solistkonsert å regne, for den setter oboisten på store prøver. Å spille stemmen på fagott gjør ikke saken noe enklere − på denne konserten spilles kvartetten i et arrangement for fagott og strykere.

Også hornkvintetten i Ess-dur fra 1782 ble skrevet med en konkret musiker i tankene. Joseph Leutgeb (1732−1811) var en gammel venn av familien Mozart fra hjembyen Salzburg. På 1770-tallet reiste han rundt i Europa som solist i sin egen hornkonsert, men karrieren stagnerte og i Wien så han seg nødt til å ta over en ostebutikk for å få endene til å møtes. Mozart skrev også fire hornkonserter for sin gode venn, som snart fikk sving på karrieren igjen.

Som obokvartetten kan også hornkvintetten sammenlignes med en solistkonsert der hornisten virkelig får muligheten til å skinne. Særlig den tredje satsen var krevende teknisk for hornisten − på Mozarts tid manglet hornene fremdeles ventiler. Den vakre andresatsen er blitt beskrevet som "en kjærlighetsduett for horn og fiolin".