Johannes Brahms: FiolinkonsertLytt

Sirkus og alvor

Denne konserten ble spilt:

  1. Fiolinkonsert
  2. Symfoni nr. 15
  1. Andris Poga dirigent
  2. Simone Lamsma fiolin

Midt i alvoret finnes de deiligste melodier og attpåtil en real sigøynerfest.

1800-tallets stjernesolister ble snurte da Brahms komponerte en krevende Fiolinkonsert som var mer symfonisk og seriøs enn ‘showpiece’ og sirkus. Men hør! Midt i alvoret finnes de deiligste melodier og attpåtil en real sigøynerfest. Også Sjostakovitsj blandet humor og alvor, og i Symfoni nr. 15 – hans siste – er han sedvanlig lunefull. Idet du er sikker på at dette bare er sirkus og moro, dukker alvoret, følelsene og smerten opp under overflaten. Latviske Poga og nederlandske Lamsma danner briljant og seriøst par for anledningen.

‘Jeg nekter å stå på podiet med fiolinen i hånden mens oboen spiller konsertens eneste melodi.’ Det sa superstjernen Pablo de Sarasate om Johannes Brahms’ (1833-1897) Fiolinkonsert (1878), et verk som riktignok var både krevende og grandiost, men som manglet ’flashy’ effekter og sangbare ’hits’. Heldigvis hadde Brahms én superstjerne på sin side: ungarske Joseph Joachim. Han komponerte selv solokadensen, fikk verket dedisert til seg og urfremførte konserten i Leipzig i 1879. Etter en storslått førstesats som rives mellom det stormfulle og det lyriske, åpner andresatsen rolig med den omtalte obosoloen. Tredjesatsen er berømt for sigøynerpreget og dobbeltgrepene i åpningssekvensen. Først og fremst er konserten likevel full av ’brahmsk’ symfonikraft og lyriske melodier.

Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975) brukte humor og satire som virkemiddel, men bak fasaden – som ofte marsjerer, klukkler eller peker nese til myndighetene – finnes et dypt alvor og en seriøs symfonikers mesterlige og enestående håndverk og kunstneriske uttrykk. Symfoni nr. 15 (1971) er hans siste og viser mange typiske sider. Førstesatsen er en slags sprudlende parodi på Rossinis galopperende ouverture til Wilhelm Tell og kontrasten til den elegiske og gravalvorlige andresatsen kunne ikke vært større. Stadig vekk legger Sjostakovitsj inn referanser – til Wagner og andre – og stadig vekk dras musikken inn i et ambivalens mellom latterlig livsglede og skrikende livssmerte. Kanskje passer det med et Mark Twain – sitat: ’The secret source of humor is not joy, but sorrow. There is no humor in Heaven.’

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Simone Lamsma; Foto: Otto van den Toorn)

Billetter

  • Voksen: 100 - 470 kr
  • Honnør: 100 - 375 kr
  • Student: 100 - 235 kr
  • Barn: 100 kr

Konserten inngår ikke i noe abonnement.

Bak notene

kl. 18.30 i Glasshuset v/Dagny Bakken