Prokofjev Mozart Boulanger Ravel

Finnes det noe mer vårlig og vakkert enn en sprudlende pianokonsert av Mozart? Stjernen Richard Goode kommer til Oslo med den berømte Pianokonsert nr. 20. Også Prokofjev følger det klassiske sporet i elegante Symfoni nr. 1, men ikke la deg lure! Komponisten leker med konvensjonene bak fasaden. Dessuten har dirigent Altinoglu med seg Ravels klangfulle og barnlig bedårende ballett om Gåsemor. men siden hun neppe kvalifiserer som feminist, feires kvinnedagen og våren med Lili Boulangers lille genistrek av et tonedikt Om en vårmorgen.

Lili Boulanger (1893-1918) rakk å bli prisbelønt for sine evner som komponist før hun døde av sykdom bare 25 år gammel. Hun var første kvinne til å vinne den prestisjefylte ’Prix de Rome’ og en anerkjent stemme i et mannsdominert miljø. Tonediktet D’un matin du Printemps (1918) var ett av de siste verkene hun fullførte og viser at hun kunne skape fransk klangkunst på sitt aller mest fargerike, elegante og subtile. De samme kvalitetene finnes i mange av Maurice Ravels (1875-1937) komposisjoner. Utgangspunktet for balletten Ma mère l’Oye (1911) er av det enklere slaget – fem små pianostykker for barn – men særlig i orkester- og ballettversjonen forvandles eventyrenes magiske melodier til et klanglig kaleidoskop.

Magiske melodier var også blant Wolfgang Amadeus Mozarts (1756-1791) aller fremste kvaliteter som komponist og noen av de mest berømte finnes i hans Pianokonsert nr. 20 (1785). Selv om den åpner med usedvanlig mørke undertoner til ham å være, finnes den sprudlende, lekne og søtlatne Mozart like rundt hjørnet. Og så må det være lov å leke og le litt med klassisismen, slik Sergej Prokofjev (1891-1953) gjorde i sin Symfoni nr. 1 (1917). For det utrente øret flyter og danser musikken som Haydns eller Mozarts, men Prokofjev vrir og vender på de klassiske konvensjonene slik at musikken får glimt i øyet og blir helt og fullt hans egen.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Alain Altinoglu; Foto: Fred Toulet)