Vaughan Williams Prokofjev Rehnqvist

På denne multimediale konserten kan du bli med Andrew Manze og Oslo-Filharmonien på isdramaet i form av bilder og dagboksitater, og ikke minst Vaughan Williams’ pittoreske Sinfonia antartica. Og så kommer superfiolinist van Keulen med Prokofjevs Fiolinkonsert nr. 1, som provoserte og begeistret i samtiden og fremdeles er en oppdagelse for nye lyttere. Men først bryter vi isen med ny arktisk tonekunst av Karin Rehnqvist.

Det er noe mytisk ved store oppdagere som med livet som innsats ofrer alt for å være først. Og utfallet blir ofte én av to: heltedåd eller heltedød. For mens Amundsen kunne sende telegram til Norge i 1912 med ordene ‘Polen naaet fjortende syttende December nitten elve. Alt vel. Roald Amundsen’, døde Scott og hans kamerater av sult og kulde i isødet samme år. ’Jeg tror ikke jeg kan skrive mer. For Guds skyld: Ta vare på vårt folk,’ skrev han i sitt siste dagboknotat.

Komponisten Ralph Vaughan Williams (1872-1958) kom i kontakt med polardramaet gjennom arbeidet med musikken til filmen ’Scott of the Antarctic’. Filmmusikken ble omarbeidet til Symfoni nr. 7 ’Sinfonia antartica’ (1952), men beholdt mange filmatiske kvaliteter. Her kan vi ’høre’ det frosne islandskapet, kjenne vinden blåse i øregangene og oppleve stemningen når det uunngåelige er et faktum og det ordløse sjelekoret forsvinner i den hvite horisonten.

Det kan vi også i ’Att bryta isen’ fra Karin Rehnqvists (f. 1957) Arktis Arktis!, denne gang fra det nordlige polområdet, der komponisten oppholdt seg lenge og ble inspirert av livet på en isbryter og av det uendelige isødet. Her portretteres, i følge komponisten, de ’panoramiske vyene, horisontene, den dirrende effekten når varm og kald luft møtes. Og isen – så fascinerende! Kraftfull og enormt variert i form og farge. Ikke alltid vakker. Ikke alltid hvit. Da den sprakk opp, skapte den stort drama.’

Sergej Prokofjev (1891-1953) var også en oppdager, alltid på jakt etter uutforskede områder i den klassiske musikkens irrganger. Fiolinkonsert nr. 1 (1915) viser ham både som elegant melodisk lyriker og som provoserende normbryter og ’enfant terrible’ for etablissementet på begynnelsen av 1900-tallet. Musikken er like episk og dramatisk som en ekspedisjon til sydpolen, men anelsen varmere i tonen.

(Tekst: Thomas Erma Møller; Bilde: Amundsen på Sydpolen; Foto: Olav Bjaaland/Norsk Polarinstitutt)