Spanske farger Vasily Petrenko

I Manuel de Fallas Noches en los jardines de España kan du oppleve duften av sjasmin, ekko av arabiske røtter og ekte middelhavsfarger i de spanske hagene, malt med den fineste impresjonistiske pensel. Den spanske natten fortsetter i militær takt når nattbrigaden i Madrid stenger gatene i Berios oppfinnsomme Ritrata Notturna di Madrid etter Boccherinis, 1700-tallstoner. Og så tar Louisa Tucks cello deg med på ridderfantasier i Strauss’ Don Quixote. Bienvenido!

En av Richard Strauss’ (1864-1949) evner som komponist var å portrettere karakterer eller hendelser, eller skape en bestemt stemning, med en usedvanlig rik og fantasifull orkesterpalett. I tonediktet fant han en sjanger som passet ham perfekt, og i verk som Don Quixote (1897) kunne han øse av sin fantastiske klangbehandling og sine oppfinnsomme melodier. Cellosolisten er Don Quixote selv og i Strauss’ tonekunst fremstår fantasiene minst like virkelige som for hovedpersonen selv.

Fantastisk klangbehandling er det også i Manuel de Fallas (1876-1946) Noches los jardines de España (1915) for piano og orkester. Hans ’symfoniske inntrykk’ av nettene i de spanske hagene er hans mest impresjonistiske og fargerike, og mellom notelinjene har det sneket seg inn arabisk påvirkning som historisk referanse. For øvrig oser musikken av spanske dufter, klanger og farger.

Også for italieneren Luciano Berio (1925-2003) var instrumentenes klanglige og tekniske muligheter en avgjørende inspirasjonskilde, både i egne verk og i arrangementer som den festlige og uforutsigbare varianten av Ritirata Notturna di Madrid (1975), opprinnelig komponert på 1700-tallet av Luigi Boccherini.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Vasily Petrenko; Foto: Fred-Olav Vatne/Oslo-Filharmonien)