Stasevska Sibelius

Drømmen om et nytt liv i et nytt land drev pionerene til Amerika på 1800-tallet, og i Oslo Konserthus i kveld klinger optimismen i forfriskende folkelig tonedrakt når dirigentskuddet Stasevska dirigerer Coplands erkeamerikanske Appalachian Spring. På motsatt side av kloden lovpriste Sibelius den finske våren og lot landskapet, Gud og svanene klinge i Symfoni nr. 5 før den spinner inn i evigheten. Også Hovland verdsatte det nye livet – hans Bratsjkonsert er ’en sang for det ufødte barnet’ og fremføres av bratsjkjempen Lars Anders Tomter.

‘Herregud, denne skjønnhet!’, skrev Jean Sibelius (1865-1957) i dagboken sin da 16 svaner sirklet over ham en vårdag i 1915. Så noterte han horntemaet fra finalen i Symfoni nr. 5 (1919). Naturen inspirerte Sibelius, men de endelige verkene er likevel uttrykk for det universelle og evige, hevet over imitasjon og inspirasjon. Symfoni nr. 5 er et av hans mest helstøpte mesterverk i så måte: allerede fra åpningens pastorale idyll leder alle klanglige, melodiske og harmoniske ideer frem til ’Svanehymnen’ og de berømte sluttsaluttene der tiden står stille et øyeblikk.

Da var Aaron Copland (1900-1990) mer konkret i Appalachian Spring (1944/1945), en ballett og senere suite om de første bosetterne i Pennsylvania på 1800-tallet. Coplands bruk av den tradisjonelle melodien ’Simple Gifts’, enkle akkorder og rene klanger har gjort dette til et av hans mest populære verk og til et klingende symbol på ’the American dream’.

Kveldens politiske brannfakkel er Egil Hovlands (1924-2013) Bratsjkonsert (1997). Hovland var aktiv abortmotstander, og skrev verket inspirert av ’Salme 139’ (Herre, du ransaker meg) som ’en sang for det ufødte barn’. Ingen kjenner konserten bedre enn Tomter, som urfremførte den i Store Studio for nesten 20 år siden.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Dalia Stasevska; Foto: Jarmo Katila)