Kammerkonsert Bax Françaix Cras

Konserten starter presis! Vær ute i god tid, og beregn ekstra tid til garderobe m.m. pga. sikkerhetskontroll på museet. Konsertbilletten gir adgang til utstillingen. Museet stenger kl. 16.00. Om du vil se utstillingen må dette gjøres før konserten.

Arnold Bax (1883−1953) vokste opp i Sør-London i en velstående familie som oppmuntret ham til å satse på musikk. Siden han kunne leve av egne inntekter, slapp han å forholde seg til samtidens smakspreferanser og kunne følge sine egne kunstneriske impulser. Han var svært interessert i Irland og keltisk kultur, og fant også inspirasjon i islandsk sagalitteratur og hos Bjørnstjerne Bjørnson.

Bax' popularitet var størst på 1920-tallet, og den første av hans syv symfonier gjorde furore da den kom i 1921. Hans Fantasy Sonata ble til i 1927, og denne gangen kom impulsen fra den briljante russiske harpisten Maria Korchinska (1895−1979), som inntok Londons konsertsaler på denne tiden og oppfordret Bax til å utnytte harpens virtuose muligheter. Det gjorde Bax til gagns, og han tilegnet verket til Korchinska.

Jean Françaix (1912-1997) begynte å komponere som seksåring og fikk gitt ut sitt første verk da han var ti. Faren hans var komponist, pianist og konservatoriedirektør i Le Mans, og moren var sanglærer. Han var fra starten av sterkt påvirket av landsmannen Maurice Ravel, som snakket varmt om guttens evner, og ble senere elev av den legendariske læreren Nadia Boulanger. Han skrev musikk for mange ulike besetninger, og forble produktiv helt frem til sin død.

På begynnelsen av 1930-tallet fikk Françaix sitt store gjennombrudd: I 1930 fikk han Paris-konservatoriets førstepris som pianist, i 1932 vant han anerkjennelse som komponist med sin første symfoni og de neste årene turnerte han som pianist og komponist i Europa og USA. Stryketrio er skrevet i 1933, og bærer preg av komponistens sprudlende stil. Førstesatsen er livlig og energisk, andresatsen full av humoristiske innfall, og tredjesatsen gir et melankolsk pusterom før den drivende sistesatsen.

Jean Cras (1879−1932) hadde en bred musikalsk palett, sammensatt av hans ballast fra hjemregionen Bretagne, inntrykk fra reiser til Afrika og ikke minst opplevelser til sjøs; Cras var nemlig profesjonell sjøoffiser (se bildet øverst) og hadde mye av karrieren svært begrenset tid til å komponere. Likevel oppnådde han stor popularitet og anerkjennelse som komponist, særlig med operaen Polyphème som hadde premiere i 1922, men selv så han på kammermusikk som sin sentrale produksjon.

Cras' Kvintett for fløyte, fiolin, bratsj, cello og harpe ble skrevet samme år som operapremieren, i 1922. Den uvanlige besetningen har sin bakgrunn i et av samtidens toneangivende ensembler i Paris som flere kjente komponister skrev for, med navnet Quintett instrumental de Paris. Allerede de første tonene i Cras' kvintett gir assosiasjoner til havet der komponisten tilbrakte så mange arbeidsdager. Åpningen er lys, resten av verket utforsker et rikt spekter av stemninger.