Sibelius Sjostakovitsj Kraggerud Petrenko

Dmitrij Sjostakovitsj (1906−1975) fullførte sin første symfoni allerede som 19-åring i 1926. Symfonien vakte snart begeistring hos berømte dirigenter som Bruno Walter og Leopold Stokowski, som ga verket premierer i henholdsvis Berlin og Philadelphia. Komponisten fulgte opp med to nye symfonier de neste årene, og etablerte seg som Sovjetunionens store unge komponiststjerne.

Etter denne suksessen ga Sjostakovitsj seg i kast med opera. Den første, Nesen, fikk en dårlig mottakelse, men den både musikalsk og tematisk utfordrende Lady Macbeth fra Mtsensk oppnådde i 1934 bred anerkjennelse. Suksessen skulle brått snu da Stalin fikk se operaen i 1936. Han fikk intens motvilje mot verket og en offisiell svertekampanje i Pravda fulgte. Komponisten ble anklaget for å være i utakt med rådende kunstneriske idealer og formant til å endre kurs i sosialrealistisk retning.

Sjostakovitsj gikk nå inn i en utrolig tung tid. Stalin var i ferd med å stramme grepet kraftig og de neste årene blir gjerne omtalt som «den store terroren». Sjostakovitsj opplevde at venner ble arrestert og drept, og fryktet at han kunne være den neste. Han trakk sin fjerde og fremtidsrettede symfoni tilbake og begynte å jobbe med sin femte isteden, i langt mindre radikal musikalsk retning. Han så ingen annen utvei enn å bøye seg for kravene om han skulle redde livet og fremtiden for seg selv og familien.

Da symfonien fikk sin premiere sent på høsten 1937, gikk det som han håpet: Musikken ble akseptert av myndighetene, han ble rehabilitert som komponist, og musikken ble en enorm publikumssuksess. Sjostakovitsj' hemmelighet var subtil dobbelkommunikasjon: Den jublende avslutningen tilfredsstilte offisielle krav til positivitet og hyllest av makten, mens den sorgtunge tredjesatsen, en klagesang over alle som hadde blitt borte under terroren, vant publikums hjerter.

I en erindringsbok uttalte komponisten mange år senere at også den avsluttende jubelen er tvunget, som hos noen som trues til jubel. Det oppfattet nok observante lyttere i publikum, men ikke myndighetenes forlengede ører. I vestlige land førte komponistens offisielle, ydmyke retrett for styresmaktene i forbindelse med symfonien til en noe reservert holdning til musikken. Det skulle imidlertid endre seg med tiden, og verket er i dag anerkjent som en virtuos stilistisk balansegang og en symfonisk milepæl.

Norge har flere toppsolister som er høyt etterspurt i utlandet. Henning Kraggerud er én av dem som har bygget seg opp en stor, utenlandsk fanbase. I forkant av Filharmoniens vårturné til Storbritannia, får publikum i Oslo denne sjansen til å oppleve ham i Sibelius' mørke og vakre fiolinkonsert. Konsertens dirigent er Oslo-Filharmoniens sjefdirigent Vasily Petrenko.

Bak notene ved Vasily Petrenko og Ingrid Røynesdal.