Beethoven Stravinskij Piemontesi Payare

Igor Stravinskij (1882–1971) slo gjennom internasjonalt som komponist med ballettmusikken til Ildfuglen i 1910, og fulgte opp med Petrousjka i 1911. Musikken ble skrevet til ballettkompaniet Ballets Russes, som gjorde stor suksess i Paris med impresarioen Sergej Djagilev i spissen og med den geniale unge danseren Vatslav Nijinskij som gallionsfigur.

Stravinsky tok et langt steg videre stilmessig i arbeidet med sitt neste verk for Ballets Russes: Vårofferet skulle bli hans mest berømte verk og en milepæl i musikkhistorien. Han utviklet kjerneideen i stykket sammen med Nicholas Roerich, folkloristen som laget kostymene til danserne: En ung kvinne ofres til våren i et primitivt fortidssamfunn, og må danse seg til døde.

Musikken ble møtt med en viss skepsis i begynnelsen både fra dirigenten Pierre Monteux og fra orkestermusikerne, som stadig trodde de fant feil i notene. Men det skulle bli langt verre på premieren, som fant sted 29. mai 1913: Allerede tidlig i balletten kom det latter fra salen, og reaksjonene utviklet seg etter hvert til slåsskamp og et rasende rabalder som nesten overdøvet musikken.

Så hvorfor vakte stykket slike reaksjoner? Enkelte har hevdet at de kom vel så mye av Nijinskijs koreografi som av musikken. Men Pierre Monteux fortalte senere at publikum kastet det de kunne finne mot orkesteret, og Stravinsky skriver i sin selvbiografi at han ble så provosert av publikums holdninger at han forlot salen og gikk bak scenen i stedet.

Etter hvert ble de verste bråkmakerne kastet ut, og andre del av forestillingen forløp uten større forstyrrelser. Etterpå ble det jubel for både komponisten og de andre involverte, og kvelden kunne avsluttes i glede. Ikke bare var et nytt storverk fullført og satt ut i livet; en legende var blitt født: Om musikkhistoriens kanskje heftigste premiereskandale.

Men Vårofferet er langt mer enn en god historie: det har blitt stående som et av de sentrale mesterverk fra 1900-tallet, har hatt enorm innflytelse på senere komponister og spilles jevnlig verden over. Kombinasjonen av suggererende melodier, banebrytende rytmikk, voldsom orkesterkraft fra 110 musikere og dyster tematikk trollbinder stadig lyttere uavhengig av musikalsk bakgrunn.

Paul Dukas' (1865-1935) orkesterstykke Trollmannens læregutt fra 1897 er hans desidert mest kjente verk. Mye av berømmelsen skyldes Disneys bruk av stykket i tegnefilmen Fantasia fra 1940, en ære den delte med blant annet Vårofferet. Dukas var også professor ved musikkonservatoriet i Paris og underviste der blant andre Olivier Messiaen og Joaquin Rodrigo.

Denne konserten er også del to i sesongens serie med Beethovens klaverkonserter. Beethoven skrev hovedsakelig konserten mens han ennå var i tenårene, og han brukte den flittig i arbeidet for å etablere seg som virtuos klaversolist. Den italienske pianisten Francesco Piemontesi er kveldens solist, og dirigent er venezuelanske Rafael Payare.