Kammerkonsert Bridge Britten Vaughan Williams

Konserten starter presis! Vær ute i god tid, og beregn ekstra tid til garderobe m.m. pga. sikkerhetskontroll på museet. Konsertbilletten gir adgang til utstillingen. Museet stenger kl. 16.00. Om du vil se utstillingen må dette gjøres før konserten.

Frank Brigde (1879-1941) kom fra Brighton på den engelske sørkysten. Han var allerede en respektert bratsjist og dirigent da hans egen musikk så dagens lys rundt århundreskiftet. Han var en overbevist pasifist og ble som så mange andre dypt rystet av første verdenskrig. I kjølvannet av krigen endret han tonespråk i mer radikal retning, men de tidlige, senromantiske verkene hans forble hans mest populære, i hvert fall i hans egen levetid.

Særlig kammermusikken Bridge skrev i det første tiåret av 1900-tallet ble svært populær både blant profesjonelle musikere og amatører. Bridge skulle senere bli en viktig mentor for Benjamin Britten (1913-1976), og temaet i den andre av hans 3 Idyller for strykekvartett dannet grunnlaget for et av Brittens gjennombruddsverk, Variasjoner over et tema av Frank Bridge (1937).

Benjamin Britten vokste opp i Suffolk på Englands østkyst. Som 11-åring var han med på en konsert i Norwich ikke langt fra hjemtraktene, og ble helt slått ut over opplevelsen av Frank Bridges orkesterdikt The Sea, det første virkelig moderne musikkstykket han hadde hørt. Som 14-åring fikk han møte Bridge i samme by, og han begynte å reise jevnlig til London for å få undervisning av sitt forbilde.

Det første større verket Britten skrev som Bridges elev på 1920-tallet var en strykekvartett. 3 Divertimenti for strykekvartett ble påbegynt i 1933 og var planlagt som en serie på fem portretter av Brittens skolekamerater. Da verket ble urfremført i Wigmore Hall i London i 1936, var antallet satser nede i tre. Innledningen med glissandi (glidende toner) har et tydelig moderne preg, men størsteparten av verket er humørfylt melodisk; etter en lett og frisk marsj kommer en småskakk, sjarmerende vals og en drivende prestosats avslutter det hele.

Ralph Vaughan Williams (1872−1958) nådde i motsetning til sine kolleger høy alder, og komponerte ivrig til det siste. Kammermusikken har riktignok fått mindre oppmerksomhet enn orkestermusikken, og Pianokvintett i c-moll fra 1903 forble uutgitt og lite spilt i komponistens levetid.

Da Vaughan Williams skrev kvintetten, var han fremdeles på vei mot det særegne uttrykket som han skulle bli berømt for. Den første satsen minner nesten mer om Brahms enn om komponistens senere musikk, og andresatsen sender tidvis tankene til Schubert. Først i tredje og siste sats høres varsler om stilen som senere skulle prege populære verk som The Lark Ascending.