Willy Mittelbach

Willy Mittelbach var ansatt som 1. trompetist i Oslo.filharmonien fra 1924 til 1945. Han var utdannet ved konservatoriet i Leipzig. Under første verdenskrig fikk han tilbud om en stilling som trompetist i Helsingfors, men ble innkalt til militærtjeneste i Tyskland. Han spilte i militærkorps, men fikk en kule gjennom underarmen og ble dimittert. 

I 1924 kom han til Oslo og ble ansatt i Oslo-filharmonien som solo trompetist. Han beholdt denne stillingen til han sluttet i 1945. I årenes løp hadde han mange solistoppdrag med orkesteret. Han var med og fremførte Bachs Brandenburgerkonsert nr. 2 i februar 1922 med Max Rostal, Rolf Schüttauf og Kees Lahnstein, dirigent Jose Eibenschütz, i april 1928 med samme solister og dirigent Issay Dobrowen, og i februar 1929 og februar 1931 med Ernst Glaser, Rolf Schüttauf og Kees Lahnstein, og dirigent Dobrowen. Han medvirket i samme verk i januar 1943 med Oscar Holst, Per Wang og Kees Lahnstein, og med Odd Grüner-Hegge som dirigent. 

Mittelbach var solist også i en rekke virtuosverker, i oktober 1923 i Havets perle, fantasi for cornet à pistons og orkester av Theodore Hoch, og i oktober 1924 i Heinrich Schäffers fantasi Die Post im Walde, begge med med dirigent José Eibenschütz. I februar 1927 var han solist i Galne streker, polka av Emil Waldteufel, med Odd Grüner-Hegge, i november 1931 i Oceanets perle, fantasi for kornett av Otterer, i desember 1936 i Die Zeufelzunge, bravurpolka for trompet og orkester av Hugo Schmidt, og i september 1937 i Konsertpolka for to trompeter av Sebastian Mayr, med Leif Nagel som den andre solisten. 

Willy Mittelbach var svært aktiv utenfor Oslo-filharmonien. Han var dirigent for en rekke korps og var en god arrangør. Han hadde mange elever, både privat og som lærer ved Musikkonservatoriet. Den mest kjente var Lars Næss, som ble mangeårig solo trompetist i Den Norske Operas orkester. Mittelbach hadde eget radioorkester i NRK og eget orkester på restaurant Skansen i sommermånedene.

Mittelbach var mottager av Jernkorset i første verdenskrig, og stod frem som Nazi-Tysklands medløper under okkupasjonen 1940–1945. Han ble derfor avskjediget fra Oslo-filharmonien i 1945. Han spilte i noen år på sirkus, men ble i 1949 ansatt i Nationaltheatrets orkester. Han ble Den Norske Operas første solo trompetist, men overlot i 1961 plassen til Bjørn Jensen og ble 2. trompetist. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1965. 

Det fortelles at han var den første musikeren i Oslo-filharmonien som kjøpte seg bil.