Max Lindemann var ansatt som trombonist i Oslo-filharmonien fra 1919 til 1945.
Max Lindemann var ansatt som trombonist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1945. Lindemann var 3. trombonist. Han var utdannet ved konservatoriet i Berlin.
Sammen med Bruno Hamburg og Max Hentze ble han rekruttert av Johan Halvorsen ved etableringen av Nationaltheatrets orkester i 1899. De gikk alle over til Oslo-filharmonien da dette startet i 1919, og ble dermed orkesterets første tre trombonister. Lindemann var blitt norsk statsborger i 1912.
Lindemann var lærer ved konservatoriet i Oslo og dirigerte flere amatørorkestre. Sønnen Henrik Lindemann ble senere kontrabassist i Oslo-filharmonien.
Max Lindemann var en av de 13 musikerne som Oslo-filharmonien feiret som 25-årsjubilanter ved en festkonsert 5. september 1924 (de tolv øvrige var fiolinistene Gustav Lange og Ingvald Cranner, bratsjisten Nils Davidsen, cellisten Antonius Knutsen, kontrabassisten Olaf Anderson, oboistene Halfdan Borgen og Rudolf Siegesmund, hornisten Fritz Hille, trombonistene Bruno Hamburg og Max Hentze, og slagverkerne Harald Svenssen og Syver A. Waaler). Disse hadde alle kontinuitet i orkesteret fra Nationaltheatrets åpning i 1899. De ble hyllet på en festkonsert 5. september hvor José Eibenschütz ledet orkesteret i Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3, Suite Ancienne av Johan Halvorsen. og Tsjajkovskijs 6. symfoni. Ved en anledning på Mayol noen dager før hadde de mottatt et urkjede med Filharmonisk Selskaps emblem Faunen i gull.
Max Paul Otto Lindemann
Født: 24. februar 1878 i Berlin
Død: 3. mai 1962 i Oslo
Nasjonalitet: Tyskland, siden Norge
Ansatt i Of: 1919–1945
Instrument og stilling i Of: trombone