Max Hentze var ansatt som trombonist i Oslo-filharmonien fra 1919 til 1927.
Max Hentze var ansatt som trombonist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1927. Hentze var født og oppvokst i Berlin hvor han var elev av Julius Kosleck ved Königlichen Hochschule für Musik. Han reiste en tid med Edvard Strauss’ orkester på turné i Tyskland og Russland, og virket også som lærer.
Sammen med Bruno Hamburg og Max Lindemann ble han rekruttert av Johan Halvorsen ved etableringen av Nationaltheatret i 1899. Alle tre kom over til Oslo-filharmonien da dette startet i 1919, og ble dermed orkesterets første tre trombonister. De ble alle tre norske statsborgere.
Hentze var gift med Emma Hentze,. Han døde i 1927 mens han var ansatt i Oslo-filharmonien.
Max Hentze var en av de 13 musikerne som Oslo-filharmonien feiret som 25-årsjubilanter ved en festkonsert 5. september 1924 (de tolv øvrige var fiolinistene Gustav Lange og Ingvald Cranner, bratsjisten Nils Davidsen, cellisten Antonius Knutsen, kontrabassisten Olaf Anderson, oboistene Halfdan Borgen og Rudolf Siegesmund, hornisten Fritz Hille, trombonistene Bruno Hamburg og Max Lindemann, og slagverkerne Harald Svenssen og Syver A. Waaler). Disse hadde alle kontinuitet i orkesteret fra Nationaltheatrets åpningsforestillinger 1.-3. september 1899. De ble hyllet på en festkonsert 5. september hvor José Eibenschütz ledet orkesteret i Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3, Suite Ancienne av Johan Halvorsen. og Tsjajkovskijs 6. symfoni. Ved en anledning på Mayol noen dager før hadde de mottatt et urkjede med Filharmonisk Selskaps emblem Faunen i gull.
Max Paul Georg Hentze
Født: 30. november 1866 i Berlin
Død: 17. februar 1927 i Oslo
Nasjonalitet: Tyskland, siden Norge
Ansatt i Of: 1919–1927
Instrument og stilling i Of: trombone