Syver A. Waaler

Syver A. Waaler var ansatt som slagverker i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1933. Han var født og oppvokst i Oslo, og lærte å spille slagverk ved 2. brigades musikkorps. Waaler oppholdt seg i USA fra 1886 til 1893 hvor han blant annet spilte i korpset Davids Island Band i New York. 

Waaler ble ansatt i Nationaltheatrets orkester ved åpningen av teatret i 1899. Han kom til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og sammen med Albert Schulze og Harald Svenssen utgjorde han orkesterets første slagverkgruppe. Waaler sluttet da han ble pensjonist i 1933. 

Waaler var gift med Valborg Emilie, og sammen hadde de fem barn.

Syver A. Waaler var en av de 13 musikerne som Oslo-filharmonien feiret som 25-årsjubilanter ved en festkonsert 5. september 1924 (de tolv øvrige var fiolinistene Gustav Lange og Ingvald Cranner, bratsjisten Nils Davidsen, cellisten Antonius Knutsen, kontrabassisten Olaf Anderson, oboistene Halfdan Borgen og Rudolf Siegesmund, hornisten Fritz Hille, trombonistene Bruno Hamburg, Max Hentze og Max Lindemann, og slagverkeren Harald Svenssen). Disse hadde alle kontinuitet i orkesteret fra Nationaltheatrets åpningsforestillinger i 1899. De ble hyllet på en festkonsert 5. september hvor José Eibenschütz ledet orkesteret i Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3, Suite Ancienne av Johan Halvorsen. og Tsjajkovskijs 6. symfoni. Ved en anledning på Mayol noen dager før hadde de mottatt et urkjede med Oslo-filharmoniens emblem Faunen i gull.