Odd Ivar Ingberg

Odd Ivar Ingberg var ansatt som slagverker i Oslo-filharmonien fra 1945 til 1980. Han var født og oppvokst på Sagene i Kristiania. Faren var musikkinteressert og var med i administrasjonen i Sagene Guttemusikkorps. Her ble Ingberg trommeslager som niåring. Han fikk gå i lære hos en musiker i 2. divisjons musikkorps; denne var trompetist, men hadde militærmusikereksamen og derfor også kunnskaper om lilletromme. Ingberg har fortalt: «Jeg husker vi fikk utlevert noen tunge klumpete stikker med vektskrue i enden, og så var det å øve høye slag, langt over hodet. Det var stilen den gangen.» Han lærte også noter, noe som ikke var vanlig blant slagverkere på denne tiden. 

I 1928 fikk han et stipend for «begavede skolemusikanter», og brukte pengene til studier hos Ernst Mohaupt, som spilte i Nationaltheatrets orkester og Oslo-filharmonien. Av Mohaupt fikk han undervisning i både lilletromme, pauker og xylofon.

Ingbergs første jobb som musiker var i Victor Bernaus revy på Oslo Nye Teater i 1927. Han var 12 år, gammel og forestilte en av fire guttetrommeslagere i Napoleons hær, i uniform med hvite trikoter. Han fikk instruksjon på scenen av Per Aabel, som var revyens ballettinstruktør. I 1929 ble han restaurantmusiker på Sjøfartskaféen, og «siden tror jeg nesten jeg har spilt på samtlige restauranter i hele Oslo.» Ingberg jobbet en tid som lagergutt og heisfører hos Bergans Meis, men ville bli musiker. Han sluttet her da han fikk tilbud fra Oslo Nye Teater (den gangen Det Nye Teatret) i 1933. I sine første profesjonelle år arbeidet han som teatermusiker både her og på Nationaltheatret og Centralteatret. Han spilte også på Saga kino hvor Bjarne Amdahl var en av kollegaene. 

Ingberg ble medlem av Norsk Musikerforbund i 1933. Han har fortalt at den gangen måtte man prøvespille for å bli medlem av forbundet «og for min del foregikk det på Theatercafeen, hvor jeg spilte akkurat da. Juryen kom og hørte på en av konsertene våre.» Han var musiker på okkupantens restaurant Löwenbrau, den tidligere Humlen i Universitetsgata, men lyktes i å unngå å ta oppdrag på Deutsches Theater Norwegen i Stortingsgata. Han overtok etter Karl Barreng på Dovrehallen, hvor han i sesongen spilte først til varieteen og etterpå til dans. Om sommeren spilte han på Skansen restaurant, hvor de også hadde en janitsjaroktett som ble ledet av Kristian Brachel, faren til fagottist i Oslo-filharmonien Arnulf Brachel. Ingberg kan også høres også på lydsporet til en rekke norske filmer.

Innledningen på karrieren i Oslo-filharmonien var engasjementer i radioens orkester. I 1945 sluttet slagverkerne Harald Svenssen og Walter Schubert, og dermed ble både Ingberg og Knut Fjeldhøi ansatt. Det var tidvis krevende å være bare to slagverkere. I lettere musikk måtte Ingberg spille stortromme med påsatt cymbal på toppen. Om sommeren spilte han dansemusikk på Amerikalinjens båter, og hadde glede av fridager i New York. 

Ingberg var en dyktig skøyteløper, og brukte sporten til å holde seg i form. Han var glad i naturen, og han og kona Synnøve hadde hytte i Gudbrandsdalen. Han ble pensjonist i 1980, etter 35 år i Oslo-filharmonien. Som pensjonist var han instruktør for slagverkgruppa i Torshov skoles musikkorps, som ble etablert for barn og ungdom med lærevansker. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i 1986.