Halfdan Borgen

Halfdan Borgen var ansatt som oboist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 til 1926. Foreldrene var lærer Hans Borgen og kona Marie, født Ursin. Marie var søster av de kjente musikerne Martin og Fredrik Ursin, og fra tidlig alder lærte Halfdan Borgen å spille fiolin og piano av sine onkler. 

I 1885 kom Borgen, 16 år gammel, til 2. brigades musikkorps. Som oboist var han elev av sersjant Jørgen Olsen og av Rudolf Siegesmund, som også ble oboist i Oslo-filharmonien. Borgen mottok Houens legat og fikk studere videre hos Karel Rovies i Antwerpen. 

Borgen spilte i Christiania Theaters orkester ved siden av militærmusikken. Han ble ansatt i Nationaltheatrets orkester ved teatrets åpning i 1899. Han var en av musikerne som kom herfra til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og sammen med med nederlenderen van Dirk van Emmerik og den opprinnelig tyske Rudolf Siegesmund utgjorde han de første tre oboistene i orkesteret. 

Halfdan Borgen var gift med Signe Borgen, født Alme. Sammen hadde de syv barn. Borgen var stadig ansatt i Oslo-filharmonien da han døde, 57 år gammel, i 1926. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Halfdan Borgen var en av de 13 musikerne som Oslo-filharmonien feiret som 25-årsjubilanter ved en festkonsert 5. september 1924 (de tolv øvrige var fiolinistene Gustav Lange og Ingvald Cranner, bratsjisten Nils Davidsen, cellisten Antonius Knutsen, kontrabassisten Olaf Anderson, oboisten Rudolf Siegesmund, hornisten Fritz Hille, trombonistene Bruno Hamburg, Max Hentze og Max Lindemann, og slagverkerne Harald Svenssen og Syver A. Waaler). Disse hadde alle kontinuitet i orkesteret fra Nationaltheatrets åpningsforestillinger 1.-3. september 1899. De ble hyllet på en festkonsert 5. september hvor José Eibenschütz ledet orkesteret i Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3, Suite Ancienne av Johan Halvorsen. og Tsjajkovskijs 6. symfoni. Ved en anledning på Mayol-teatret noen dager før hadde de mottatt et urkjede med Oslo-filharmoniens emblem Faunen i gull.