Henrik Lindemann

Henrik Lindemann var ansatt som kontrabassist i Oslo-filharmonien fra 1934 til 1944 og fra 1951 til 1983. Lindemann var sønn av den tyskfødte musikeren Max Lindemann, som spilte trombone i Oslo-filharmonien fra etableringen i 1919 og til 1945. Moren Helga var sangerinne. 

Henrik Lindemann studerte kontrabass med Carl Eckardt og cello med Karl Andersen, begge i Oslo-filharmonien. Han fikk stipendium og studerte videre med den kjente pedagogen Karl Witter i Würzburg. 

Lindemann ble ansatt i Oslo-filharmonien som 16-åring, og er dermed den yngste som er blitt fast ansatt i orkesteret. På en Freia-konsert 16. mars 1939 var han solist i Sergej Koussevitskys konsert for kontrabass og orkester. Dette vakte oppsikt; det var formodentlig første gang at en nordmann var solist på dette instrumentet. 

I perioden 1944–1951 var han ute av orkesteret. Han var blant annet cellist i Nationaltheatrets orkester og medlem av Sy-We-La-kvintetten, som var en jazzkvintett etablert av Rolf Syversen, Finn Westbye og Fred Lange-Nielsen. 

I 1951 var Lindemann tilbake i Oslo-filharmonien. Han var 1. kontrabassist fra 1957 til 1975. Lindemann opptrådte som solist flere ganger med verker av blant annet Franz Anton Hoffmeister, Carl Ditters von Dittersdorf og Lars-Erik Larsson. Den 8. februar 1970 medvirket han ved urfremførelsen av Autumnale (1968) for fløyte, vibrafon, klaver og kontrabass av Antonio Bibalo ; dette skjedde i Årdal på turné for Rikskonsertene med Per Øien på fløyte, Per Erik Thorsen på vibrafon og Kjell Bækkelund på klaver. 

Lindemann underviste på Musikkonservatoriet i Oslo, senere privat, og var lærer for blant andre Knut Guettler, Bjørn Holmvik, Bjørn Ianke og Svein Haugen.