Max Rostal

Max Rostal var ansatt som 1. konsertmester i Oslo-filharmonien fra 1927 til 1928. Her avløste han Robert Soetens. Rostal var opprinnelig østerriker, født i Teschen (nå Cieszyn i Polen). Han var jødisk og ble senere britisk statsborger. Han viste seg tidlig som vidunderbarn på fiolinen, og spilte som 8-åring i 1913 for keiser Franz Joseph. Rostal fikk Carl Flesch som lærer, og studerte også teori og komposisjon med Emil Bohnke og Matyás Seiber. Rostal mottok Mendelssohn-stipendiet i 1925. 

Fra 1927 opplevde Oslo-filharmonien en ny giv med Issay Dobrowen som sjefdirigent. Rostal var imidlertid ansatt kun den ene sesongen 1927–1928. Den 15. september 1927 var han solist med orkesteret og Dobrowen i Glazunovs fiolinkonsert. Senere var han en av solistene i Bachs Brandenburgerkonsert nr. 6. På radio fremførte han fiolinsonater med Dobrowen ved klaveret. 

Rostal overtok som primiarius i Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, som ellers bestod av Oscar Holst på 2. fiolin, Hugo Kramm på bratsj og Guillaume Hesse på cello. Deres konsertserie denne sesongen belyste strykekvartettens utvikling fra Haydn, via Beethoven, Schubert, Schumann og Brahms, til Debussy og Bartók. 

Etter den ene sesongen i Oslo-filharmonien hadde Rostal en omfattende karriere som solist. Han kom tilbake og var solist med Oslo-filharmonien flere ganger, siste gang i januar 1949 da han fremførte Beethovens fiolinkonsert med Odd Grüner-Hegge som dirigent. Rostal var opptatt av samtidsmusikk. Han hadde Bartóks fiolinkonsert nr. 2 på repertoaret, og etter at han flyttet til Storbritannia bestilte han fiolinkonserter fra britiske komponister. 

Rostal var lærer ved Hochschule für Musik i Berlin fra 1930 til nazistene tok makten i 1933. Han flyttet til London og var lærer ved Guildhall School of Music and Drama 1944–1958. Han ble en viktig lærer og mentor for medlemmene av Amadeuskvartetten. Han underviste ved konservatoriene i Köln 1957–1983 og Bern 1958–1985. Blant hans norske elever er Ole Bøhn, Terje Tønnesen og Lars Anders Tomter. 

Max Rostal døde i Bern i 1991, 86 år gammel.