Hugo Kolberg

Hugo Kolberg var ansatt som 1. konsertmester i Oslo-filharmonien fra 1920 til 1924. Kolberg vokste opp i Warszawa og lærte fiolinspill der. Han var 22 år gammel da han avløste Richard Burgin, som var den første i denne stillingen i Oslo-filharmonien.  

I tiden med Oslo-filharmonien hadde han flere solistoppgaver. Han medvirket ved Bach-oppførelsene, som Arild Sandvold organiserte i 1921 i samarbeid med Karl Straube, Thomaskantoren i Leipzig. Den 9. oktober 1921 spilte han Johan Svendsens Romanse med orkesteret ledet av Gustav Lange. Den 17. oktober 1921 var han solist i Beethovens fiolinkonsert med Georg Schnéevoigt som dirigent. 

Kolberg overtok også posisjonen som primarius i Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, hvor han spilte sammen med Oscar Holst på 2. fiolin, Herman van der Vegt på bratsj og Alexander Schuster på cello.  

Etter tiden i Kristiania ble Kolberg ansatt i Berlinfilharmonien. Han var konsertmester her under Wilhelm Furtwängler 1934–1939. Med sin jødiske kone forlot han Nazi-Tyskland og utvandret til USA i 1939. Han ble konsertmester i Pittsburgh Symphony Orchestra, som da hadde Fritz Reiner som sjefdirigent. Kolberg underviste også i fiolinspill ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh. Etter krigen vendte han tilbake til Berlin, og var konsertmester i Berlinfilharmonien 1958–1962 under Herbert von Karajan. 

Det er bevart opptak av Kolberg, blant annet som solist i Louis Spohrs fiolinkonsert nr. 9 med Sinfonieorchester des Süddeutschen Rundfunks under dirigenten Carl Schuricht, og i Beethovens fiolinsonate nr. 5 («Vårsonaten») med pianisten Franz Rupp.