Richard Kjelstrup

Richard Kjelstrup var ansatt i Oslo-filharmonien fra 1955 til 1973, som soloklarinettist fra 1962. Kjelstrup vokste opp i Hardanger og fikk sin første klarinettundervisning i hjembygda. I 1937 ble han elev ved 4. divisjons musikkskole i Bergen og fikk Fritz Hofmann som lærer på klarinett. 

Fra 1940 til 1942 var Kjelstrup klarinettist i Musikkselskapet Harmoniens Orkester og i orkesteret ved Den Nationale Scene. I 1942 kom han til Oslo og studerte med Erling Carlsen, førsteklarinettisten i Oslo-filharmonien. Fra 1946 til 1955 var Kjelstrup ansatt i Nationaltheatrets orkester, avbrutt av at han var musikksjef i H. M. Kongens Gardes Musikkorps i 1947–1948. Han gjennomførte videre studier med den kjente klarinettisten Louis Cahuzac i Paris i 1951–1952. 

I 1955 ble Richard Kjelstrup ansatt som klarinettist i Oslo-filharmonien, og ble i 1962 soloklarinettist.  Som solist og kammermusiker var Kjelstrup svært aktiv og urframførte mange norske verk, som Conrad Badens klarinettkvintett og Bjarne Brustads klarinettkonsert.  Han var også medlem av Den Norske Blåsekvintett fra starten i 1955 og til 1970, og ga også en rekke konserter med Hindarkvartetten.

Ved siden av å være utøvende musiker var Kjelstrup en skattet pedagog og etterlot seg en generasjon av klarinettister spredt ut over hele Norge, både som pedagoger og utøvende musikere. I sin undervisning videreførte han Cahuzacs faglige prinsipper og spillestil. Da Norges musikkhøgskole ble opprettet i 1973 ble Kjelstrup ansatt som førsteamanuensis i klarinett, fra 1985 som professor samme sted. 

Kjelstrup dirigerte også flere musikkorps og var stadig gjestedirigent omkring i landet. I 1991 ble Richard Kjelstrup tildelt Lindemanprisen.