Gustav Henriksen

Gustav Henriksen var ansatt som klarinettist i Oslo-filharmonien fra etableringen i 1919 og til 1921. Gustav Adolf Henriksen var født og oppvokst i Kristiansand, som en av åtte søsken. Han skiftet navn til Gustav Øhrn i 1924, og benyttet dette navnet gjennom resten av sin karriere.

Henriksen var 17 år gammel da han ble trommeslager i den populære Brigadekorpset i Kristiansand. Her lærte han også horn, klarinett og fagott, foruten at han tok timer i fiolin- og klaverspill. Henriksen ble militærmusiker og spilte fra 1890 i Marinemusikken (Kongelige norske marines musikkorps) på Karljohansvern i Horten. 

Henriksen flyttet til Kristiania, og fikk ansettelse i Centralteatrets orkester da dette åpnet i 1897. Da Nationaltheatret åpnet i 1899, ble han ansatt der. Han gikk ovr til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og ble en av de tre første klarinettistene i orkesteret. Han var 3. klarinettist, mens tyskerne Wilhelm Schütze og Arthur Stoltzenberg hadde de to øvrige stillingene. Stillingen ble imidlertid nedlagt da orkesteret ble redusert i 1920. Henriksen gikk da tilbake til Nationaltheatret, som en av de 15 musikerne som på ny ble ansatt ved teatret. Her spilte han til han ble pensjonist i 1935. 

Henriksen var også komponist. Han begynte å skrive musikk til forskjellige anledninger mens han var i Horten. Han har visstnok skrevet om lag 50 musikkstykker, blant annet stykker for janitsjar og strykeorkester og flere sanger. Også som komponist brukte han navnet Gustav Øhrn. 

Han var dirigent for flere amatørorkestre og korps, blant annet Freia Chokoladefabriks orkester fra 1930. Som pensjonist bosatte han seg på Kolbotn, og her ble han en sentral kraft i musikklivet. Han tok initiativet til Kolbotn Orkesterforening, og ble en inspirerende dirigent for flere korps. Han var i flere år leder for Drammen Janitsjarorkester.  

Han var gift med Johanne født Børresen fra Halden, og sammen fikk de fem barn. Gustavs søster Petra Henriksen utdannet seg til pianist. Hun ble en av Norges første kringkastingsmusikere, og ble på grunn av sitt virke i Kringkastingsselskapet og i NRK kalt «Norges mest kjendte pianistinne».