Erling Carlsen

Erling Carlsen var ansatt som 1. klarinettist i Oslo-filharmonien fra 1924 til 1962, fra 1962 til 1966 som klarinettist. Carlsen var sønn av Johan Nikolai Charlsen, opprinnelig fra Eidsvoll, og hans svenskfødte kone Charlotte. Han vokste opp i Kristiania med tre eldre brødre. Det ser ut til at brødrene tidlig valgte å stave navnet Carlsen. 

Erling Carlsen var elev av Ingvald Davidsen, og studerte deretter i Paris 1923–1924 med Auguste Periér. Han spilte i orkesteret på Opera Comique i Stortingsgata, som eksisterte fra 1918 til 1921. 

Carlsens ansettelse i Oslo-filharmonien i 1925 var starten på 42 år i orkesteret. Han var solist med orkesteret ved mange anledninger, i verker av blant andre Wolfgang Amadeus Mozart, Carl Maria von Weber, Claude Debussy, Aaron Copland og Herman D. Koppel. Carlsen var også solist i mange norske uroppførelser, blant annet Knut Nystedts konsert for engelsk horn, klarinett og orkester og Karl Andersens trio for fløyte, klarinett og cello; i sistnevnte medvirket han også på plateinnspillingen med komponisten på cello og Alf Andersen på fløyte. Carlsen kan ellers høres på en lang rekke opptak med orkesteret bevart i NRKs arkiv.

Erling Carlsen spilte med en mørk klang og spillet var preget av oversikt og formmessig sikkerhet. Hans kvaliteter gjorde inntrykk på gjestende dirigenter og solister. Carlsen fremstod som en beskjeden mann, men ble en av dem som stod for kontinuiteten i orkesterets tradisjon, fra José Eibenschütz til Herbert Blomstedt. Birger Valdar på 2. klarinett beskrives som en annen type personlighet, men klanglig passet de to godt sammen. Kolleger har fortalt at «det lød som om samme mann spilte begge stemmene». Carlsen hadde ikke mange elever, men preget likevel mange yngre klarinettister i kraft av å være forbilde i Oslo-filharmonien. 

Carlsen var innehaver av Kongens fortjenstmedalje. Da Oslo-filharmonien delte ut en hedersmedalje ved 50-årsjubileet i 1969, var Erling Carlsen blant de seks som fikk den (de øvrige var Ernst Glaser, Øivin Fjeldstad, Odd Grüner-Hegge, Oscar Harlem og styreformann Kjell Boysen). Da uttalte Grüner-Hegge: «På edlere bryst kan ikke denne medalje henge!»