Fritz Hille

Fritz Hille var ansatt som hornist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1949. Han var født i Magdeburg i Tyskland. Han hadde hr. Büchner som lærer. Hille var en av tre musikere som ble vervet i Leipzig i 1892 til Christiania Theaters orkester. De to øvrige var fagottisten Albert Riefling og oboisten Rudolf Siegesmund. Alle tre ble norske statsborgere. 

I likhet med Riefling og Siegesmund ble Hille ansatt i Nationaltheatrets orkester da teatret åpnet i 1899. Han var en av musikerne som kom herfra til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919. Hille, Arnold Franken, Karl Häffner og Gustav Michelsen ble orkesterets første fire hornister. Hille var hornist i orkesteret i 30 år, til han gikk av med pensjon i 1949. 

Fritz Hille var en av de 13 musikerne som Filharmonisk Selskap feiret som 25-årsjubilanter ved en festkonsert 5. september 1924 (de tolv øvrige var fiolinistene Gustav Lange og Ingvald Cranner, bratsjisten Nils Davidsen, cellisten Antonius Knutsen, kontrabassisten Olaf Anderson, oboistene Halfdan Borgen og Rudolf Siegesmund, trombonistene Bruno Hamburg, Max Hentze og Max Lindemann, og slagverkerne Harald Svenssen og Syver A. Waaler). Disse hadde alle kontinuitet i orkesteret fra Nationaltheatrets åpning i 1899. De ble hyllet på en festkonsert 5. september hvor José Eibenschütz ledet orkesteret i Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3, Suite Ancienne av Johan Halvorsen. og Tsjajkovskijs 6. symfoni. Ved en anledning på Mayol-teatret noen dager før hadde de mottatt et urkjede med Filharmonisk Selskaps emblem Faunen i gull.