Elisabeth Sønstevold

Elisabeth Sønstevold var soloharpist i Oslo-filharmonien fra 1967 til 2007. Sønstevold vokste opp i Bærum og Oslo. Hennes foreldre var komponistene Maj Sønstevold og Gunnar Sønstevold. Hennes bror, Knut Sønstevold har blant annet vært solofagottist i Sveriges Radios Symfoniorkester og professor ved musikkhøgskolen i Stockholm.

Elisabeth Sønstevold begynte å spille harpe hos Oscar Harlem fra hun var elleve år. Etter videregående skole på Hartvig Nissens skole, flyttet hele familien i 1960 til Wien hvor hun studerte harpe ved Universität fûr Musik und Darstellende Kunst. Her avla hun diplomeksamen i 1966. Deretter studerte hun et år hos den spanske harpisten Marisa Robles i London. Gjennom studietiden arbeidet hun også som studiomusiker og vikariaterte i flere orkestre. 

Sønstevold var ansatt én sesong i Den Norske Operas orkester før hun kom til Oslo-filharmonien i 1967. I sine mange år i orkesteret har hun vært solist i verker av en rekke komponister: Maurice Ravel, Claude Debussy, Frank Martin, Peggy Stuart Coolidge, Geirr Tveitt og Einojuhani Rautavaara. Hun framførte også Gunnar Sønstevolds konsert for obo og harpe sammen med Erik Niord Larsen både i Oslo og under festspillene i Bergen i 1987. 

Sønstevold holdt sin debutkonsert sammen med sin bror Kunt sønstevold i Universitetets aula i 1968. 

Ved siden av arbeidet i orkesteret har Sønstevold vært aktiv som solist- og kammermusiker både i aulaen og mange steder i Norge. Selv framholder hun Mariss Jansons’ periode i Oslo-filharmonien som en stor tid. Hun trekker også frem europaturnéene hun var med på med Stockholms-filharmonien og Sveriges Radios Symfoniorkester, under den legendariske dirigenten Sergiu Celibidache. 

Elisabeth Sønstevold var orkesterets hovedtillitsvalgte i to perioder.