Per Wang

Per Wang var ansatt som fløytist i Oslo-filharmonien fra 1925 til 1967, fra 1945 til 1956 som solofløytist. Wang var født og oppvokst i Oslo, som sønn av legen Eyvin Wang og Henrikke Marie, født Lea. Han gikk middelskole og gymnas, og etter examen artium studerte han fløyte med Aksel Andersen på konservatoriet. Avisene rapporterer om hans medvirkning ved en elevaften 11. juni 1919. 

Wang fikk deretter studere ved konservatoriet i Paris med den kjente fløytisten og komponisten Philippe Gaubert, som hadde vært med på å uroppføre Introduksjon og allegro for harpe, fløyte, klarinett og strykekvartett av Maurice Ravel i 1907. Wang ble interessert i fransk kultur, lærte seg fransk og fikk mange kontakter i Frankrike. 

Den 2. januar 1921 var Wang solist i Mozarts fløytekonsert med Orkesterforeningen i Stavanger dirigert av Hugo Kramm. Den 19. mars 1922 spilte han fire satser av Beethovens Serenade for fløyte, fiolin og bratsj op. 25 sammen med Bjarne Brustad og Herman van der Vegt; disse ble fremført mellom orkesterverkene på en søndagsmatiné med Oslo-filharmonien ledet av José Eibenschütz. 

Wang ble ansatt i Oslo-filharmonien i 1925. Det var Wang og Rolf Schüttauf som var fløytister da orkesteret 20. og 21. november 1933 oppførte Bachs Brandenburgerkonsert nr. 4 under Olav Kiellands ledelse. Den 22. desember 1933 uroppførte han Sparre Olsens Suite for 3 treblåsere op. 10, med Kees Lahnstein på obo og Erling Carlsen på klarinett. Den 31. oktober 1935 var han solist i den første oppførelsen i Norge av Carl Nielsens fløytekonsert med Oslo-filharmonien og Olav Kielland som dirigent. Både som orkestermusiker og kammermusiker var Wang med på å introdusere flere franske verker i Norge. 

Per Wang var en respektert orkesterformann 1934–1940 i en krevende tid for orkesteret. Han overtok som solofløytist i 1945 etter Rolf Schüttauf, som var blitt gestapist under okkupasjonen og som ble drept i skuddveksling med motstandsfolk. Den 20. oktober 1948 var han solist i Albert Wolffs fløytekonsert med Oslo-filharmonien og med komponisten som dirigent. I 1956 gikk han, ifølge kildene temmelig motvillig, over til 2. fløyte til fordel for sin elev, den 14 år yngre Ørnulf Gulbransen.

Kildene gjengir en anekdote fra Oslo-filharmoniens turné i Nord-Norge i 1951. En offiser spurte Per Wang hva musikerne egentlig holdt på med når de ikke hadde konsert. Per Wang svarte: «Si meg, hr. kommandant, hva gjør dere offiserer når det ikke er krig?»