Per Øien

Per Øien var ansatt som solofløytist i Oslo-filharmonien fra 1967 til 1985. Han vokste opp i Bergen og studerte ved Musikkonservatoriet i hjembyen med Hans Stenseth. Deretter fulgte studier i Oslo med Ørnulf Gulbransen. I 1962 debuterte han i Universitetets aula. Senere studerte han også med de kjente fløytistene Marcel Moyse, Auréle Nicolet og Julius Baker. 

Fra 1956 var Per Øien ansatt i Musikkselskapet Harmoniens Orkester. I 1962 etterfulgte han Alf Andersen som solofløytist i Kringkastingsorkesteret. Fem år senere ble han ansatt som solofløytist i Oslo-filharmonien. 

Per Øien var med å starte Oslo Blåsekvintett i 1962. Han vant Prinsesse Astrids Musikkpris sammen med Torkil Bye i 1965 og overtok fra 1972 Ørnulf Gulbransens plass i Den Norske Blåsekvintett. Kvintetten mottok blant annet Kritikerprisen i 1977.

Per Øien underviste ved Norges musikkhøgskole fra dens opprettelse i 1973. I 1985 valgte han å gå over i full stilling som professor ved høgskolen. Her arbeidet han til han gikk av med pensjon i 2007. 

Per Øien var en skattet utøver og pedagog. Han uroppførte mange verk og gjorde en rekke innspillinger. Øien gjennomførte også konsertreiser og tallrike mesterklasser i Europa og i Amerika og var jurymedlem i en rekke internasjonale konkurranser. Fra 1977 til 1979 var han gjesteprofessor ved University of Western Ontario.

Per Øien var far til fløytisten Ingela Øien og tenorsangeren Ulf Øien.