Per Øien

Per Øien var ansatt som solofløytist i Oslo-filharmonien fra 1967 til 1985. Han vokste opp i Bergen og studerte ved Musikkonservatoriet i Bergen med fløytisten Hans Stenseth. Deretter fulgte studier i Oslo med Ørnulf Gulbransen. I 1962 debuterte han  i Universitetets aula. Senere studerte han også med de kjente fløytistene Marcel Moyse, Auréle Nicolet og Julius Baker. 

Fra 1956 var Per Øien ansatt i Musikkselskapet Harmoniens Orkester, og fra 1962 var han solofløytist i Krinkastingsorkesteret. Per Øien ble ansatt i Oslo-filharmonien i 1967 og virket her til 1985, fra 1970 som solofløytist. 

Øien var med å starte Oslo Blåsekvintett i 1962. Han vant Prinsesse Astrids Musikkpris sammen med Torkil Bye i 1965 og overtok Ørnulf Gulbransens plass i Den Norske Blåsekvintett i 1972. Kvintetten mottok blant annet Kritikerprisen i 1977.

Per Øien underviste ved Norges musikkhøgskole fra dens opprettelse i 1973. I 1985 valgte han å gå over i full stilling som professor. Her arbeidet han til han gikk av med pensjon i 2007. 

Gjennom hele sin aktive karriere har Per Øien vært en høyt skattet utøver og pedagog. Han kan vise til en rekke viktige innspillinger, uroppføringer og verkdedikasjoner fra norske komponister. Han har gjennomført konsertreiser og tallrike mesterklasser i Europa og i Amerika og har vært jurymedlem i en rekke internasjonale konkurranser. Fra 1977 til 1979 var han gjesteprofessor ved University of Western Ontario.

Per Øien var far til fløytisten Ingela Øien og tenoren Ulf Øien.