Ørnulf Gulbransen

Ørnulf Gulbransen var ansatt i Oslo-filharmonien fra 1941 til 1971, fra 1956 som solofløytist. Gulbransen vokste opp på Bjølsen i Oslo. Han spilte både trommer og piano. Som 13-åring fikk han sin første fløyte og ble elev av Hans Stenseth. Fra 1936 studerte han med Per Wang og fikk også undervisning av Aksel Andersen. I 1938 holdt han sin debutkonsert. Han spilte til forestillingene på Nationaltheatret og ble snart engasjert i Øivind Bergs Bristolorkester hvor han også spilte saxofon.

Gulbransen ble fast ansatt i Oslo-filharmonien fra 1941. Fra 1955 til 1972  spilte han i Den Norske Blåsekvintett. Gjennom årene fikk han sammen med kvintetten en sentral og initierende rolle i orkesterets kvalitetsutvikling.  

Ørnulf Gulbransen underviste ved Barratt Due musikkinstitutt og fra 1941 ved Musikkonservatoriet i Oslo. Etter andre verdenskrig hadde han studieopphold i utlandet, blant annet i Paris i 1946 hos den franske fløytisten Marcel Moyse. Fra 1959 medvirket han i flere sesonger  ved den berømte Marlboro Music Festival i Marlboro i Vermont, USA. Her ble han kjent med cellisten og dirigenten Pablo Casals, som inviterte Gulbransen til å medvirke på internasjonale turneer og plateinnspillinger i 1960-årene. 

Da Norges musikkhøgskole ble etablert i 1973, ble Gulbransen den første professoren i fløytespill, en stilling han beholdt til 1984. Blant Gulbransens mange elever er Alf Andersen, Per Øien, Torkil Bye og Tom Ottar Andreassen. Han underviste også ved Musikhögskolan Ingesund i Arvika og ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København, og hadde et engasjement som instruktør for Canadian Youth Orchestra fra 1974 til 1991.  

Ørnulf Gulbransen hadde gjennom flere tiår en ledende posisjon i norsk musikkliv som orkestermusiker, kammermusiker, solist og som professor ved Norges musikkhøgskole. Han ble tildelt Musikkritikerprisen i 1956,  Lindemannprisen i 1984 og Oslo bys kunstnerpris i 2002. 

Gulbransen medvirket på en rekke betydelig plateinnspillinger, blant dem av Mozarts fløytekvartetter og av Bachs Brandenburger-konserter nr. 4–6 og Orkestersuite nr. 4 med Marlboro Festival Orchestra og Pablo Casals som dirigent. 

Han har også spilt inn verker av Sparre Olsen, Johan Kvandal, Finn Mortensen, Conrad Baden, Edvard Fliflet Bræin og Bjarne Brustad.  Selskapet Simax har utgitt radioopptak 1960–1976 (1991).