Aksel Andersen

Aksel Andersen var ansatt som 1. fløytist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1926. Han var sønn av skredder Anders Christoffersen og Karen Halvorsdatter Christoffersen, og ble døpt i Grønland kirke. Blant hans søsken (visstnok fem brødre) finner vi militærmusikerne Hans Christian, Georg Martinius og Karl Adolf. 

Aksel Andersen ble ansatt i Nationaltheatrets orkester. Han kom herfra til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og ble ansatt som 1. fløytist. Andersen, nederlenderen Johan Feltkamp og Arvid Kleven var orkesterets tre første fløytister. Andersen virket også som lærer. Blant hans elever var Arvid Kleven, Per Wang, Hans Stenseth og Ørnulf Gulbransen. Andersen utga boka Praktisk fløiteskole: For Böhm og gammelt system i 1920-årene. 

Han var gift med Dagny Andersen, født Bergersen, som var harpist på Christiania Theater, Nationaltheatret og i Oslo-filharmonien. De bosatte seg på Bestum i det som nå er Ullernveien, den gangen i Aker. De hadde døtrene Dagfrid og Rigmor Bergljot.

Andersen var den mest kjente norske fløytisten i sin generasjon, med virksomhet på Christiania Theater, Nationaltheatret, Opera Comique og i Oslo-filharmonien. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1924. Det var teatersjef Bjørn Bjørnson og dirigent og komponist Johan Halvorsen som hadde sendt søknad: «Til Kongen: Undertegnede tillader sig herved at ansøke om at fløitist Aksel Andersen må bli belønnet med H. M. Kongens guldmedalje. Aksel Andersen fylder idag 60 år og kan med stolthed se tilbake på et liv i utrættelig trofast arbeide i den musikalske kunsts tjeneste. En sjelden forening av fremragende dygtighed og bestandig pligttroskap har gjort ham til en fundamental kraft i byens første orkestre. Når treblåsgruppen altid har været fremhævet som førsterangs, skyldes det ikke mindst at man i fløitist Andersen har havt en primofløite av bedste kvalitet – både i musikalsk og teknisk henseende.»