Torleiv Nedberg

Torleiv Nedberg var ansatt som alternerende solofagottist i Oslo-filharmonien fra 1958 til 1985 og fagottist fra 1985 til 1989. Torleiv Windingstad Nedberg vokste opp i Porsgrunn og hadde flere musikere i sin slekt. Nedberg tok høyere kordirigenteksamen og fagotteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1947. Som lærer på fagott hadde han Lennart Nordløf Knudsen. Senere hadde han studieopphold hos Per Wilhelm Rahm i Stockholm og Benjamin Kohon i New York.

Etter noen år som frilans musiker og som fagottist i Forsvarets Stabsmusikkorps, ble han i 1956 engasjert som alternerende solofagottist i Oslo-filharmonien. Her ble han fast ansatt i 1958. Nedberg var medlem av Den Norske Blåsekvintett helt fra starten i 1955 fram til 1982. Kvintetten hadde en omfattende virksomhet og utviklet en kvalitet i sitt spill som gjorde dem internasjonalt etterspurt. Kvintettens medlemmer var alle solomusikere i Oslo-filharmonien og bidro i vesentlig grad til orkesterets kvalitetsutvikling.

Torleiv Nedberg var også høyt verdsatt som pedagog. Han underviste ved Østlandets Musikkonservatorium og Musikkonservatoriet i Oslo fra 1970, og ved Norges musikkhøgskole etter at den ble etablert i 1973. I 1989 gikk han over i full stilling som 1. amanuensis, fra 1991 som professor ved musikkhøgskolen. Ved siden av fagottundervisningen hadde han i disse årene et særlig ansvar for kammermusikk for blåsere.

Som fagottpedagog utviklet Torleiv Nedberg en metodikk som var inspirert av fløytisten Ørnulf Gulbransen og hans tilknytning til den franske fløyteskolen. Sammen med kunstnerisk entusiasme og omsorg for studentene ga dette fremragende resultater i undervisningen. Svært mange av hans studenter kvalifiserte seg for faste stillinger i norske og utenlandske orkestre. Torleiv Nedberg var gift med altsangerinnen Else Nedberg. På sine eldre dager var de begge ivrige konsertgjengere i Oslo-filharmonien.