Karl Andersen

Karl Andersen var ansatt som 2. cellist i Oslo-filharmonien fra 1924, fra 1932 til 1962 som 1. cellist. Han var født og oppvokst i Oslo. Han viste seg tidlig som et musikktalent, og fikk studere cellospill med Nils Christian Lyngaas. 

Andersen holdt sin debutkonsert som 17-åring 9. mars 1921 i Universitetets aula med Josef Hansen ved klaveret. På programmet stod cellokonsert i d-moll av Jules de Swert og i a-moll av Saint-Saens, foruten to virtuosnumre av David Popper og en nokturne av Chopin. Hjalmar Borgstrøm i Aftenposten skrev at «veien til den høiere virtuositet synes at ligge aaben for den sterkt begavede musiker». 

Andersen studerte videre med Hugo Becker i Berlin. Han studerte også komposisjon og musikkteori med Arvid Kleven og Iver Holter i Oslo, og med Hermann Grabner i Berlin.   

Karl Andersen var ansatt i orkesteret i 38 år, til han gikk av med pensjon i 1962. I disse årene var han ofte å høre som solist og kammermusiker. Han ble ansatt i 1924 som 2. cellist. I 1932 avløste han Guillaume Hesse som 1. cellist, og dermed ble han også cellist i Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, hvor han til å begynne med spilte sammen med Ernst Glaser, Oscar Holst og Bjarne Brustad. 

Andersen var også komponist, og var medlem av Norsk komponistforening fra 1935. Verkene er i neoklassisk stil. En symfoni for kammerorkester ble uroppført 20. februar 1936 av Oslo-filharmonien under Olav Kielland. Orkesterverket Allegro festivo e canto solenne norvegese fikk 3. premie i konkurransen om musikk til åpningen av Oslo rådhus i 1950. Blant komposisjonene er også en trio for cello, klarinett og fløyte og klaververket Harlequin. 

Andersen underviste i cellospill og musikkteori. Blant hans elever var Leif Solberg, Ørnulf Gulbransen, Arne Novang, Kai Angel Næsteby, Kåre Fuglesang, Stephan Barratt Due, Ørnulf Jemtland og Hans Christian Hauge. Fra 1962 var Karl Andersen musikkonsulent i NRK.