Karl Andersen

Karl Andersen var ansatt som cellist i Oslo-filharmonien fra 1924 til 1962. Han var født og oppvokst i Oslo. Han viste seg tidlig som et musikktalent, og fikk studere cellospill med Nils Christian Lyngaas. 

Andersen holdt sin debutkonsert som 17-åring 9. mars 1921 i Universitetets aula med Josef Hansen ved klaveret. På programmet stod cellokonsert i d-moll av Jules de Swert og i a-moll av Saint-Saens, foruten to virtuosnumre av David Popper og en nokturne av Chopin. Hjalmar Borgstrøm i Aftenposten skrev at «veien til den høiere virtuositet synes at ligge aaben for den sterkt begavede musiker». 

Andersen studerte videre med Hugo Becker i Berlin. Han studerte også komposisjon og musikkteori med Arvid Kleven og Iver Holter i Oslo, og med Hermann Grabner i Berlin.   

Karl Andersen var ansatt i orkesteret i 38 år, til han gikk av med pensjon i 1962. I disse årene var han ofte å høre som solist og kammermusiker. Han ble ansatt i 1924 som 2. cellist. I 1932 avløste han Guillaume Hesse som 1. cellist, og dermed ble han også cellist i Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, hvor han til å begynne med spilte sammen med Ernst Glaser, Oscar Holst og Bjarne Brustad. 

Andersen var også komponist, og var medlem av Norsk komponistforening fra 1935. Verkene er i neoklassisk stil. En symfoni for kammerorkester ble uroppført 20. februar 1936 av Oslo-filharmonien under Olav Kielland. Orkesterverket Allegro festivo e canto solenne norvegese fikk 3. premie i konkurransen om musikk til åpningen av Oslo rådhus i 1950. Blant komposisjonene er også en trio for cello, klarinett og fløyte og klaververket Harlequin. 

Andersen underviste i cellospill og musikkteori. Blant hans elever var Leif Solberg, Ørnulf Gulbransen, Arne Novang, Kai Angel Næsteby, Kåre Fuglesang, Stephan Barratt Due og Ørnulf Jemtland. Han var musikkonsulent i NRK fra 1962.