Julius Dahl

Julius Dahl var ansatt som cellist i Oslo-filharmonien fra etableringen i 1919 og til 1933. Julius Dahl kom fra Trondheim. Han var sønn av den danskfødte kapellmesteren og restaurantmusikeren Albert William Dahl. Han fikk undervisning av faren fra tidlig alder og spilte i farens orkester. Dahl fikk siden studere med Julius Klengel i Leipzig. 

Dahl ble ansatt som cellist på Den Nationale Scene i Bergen i 1900. Da Harmonien ble slått sammen med Musikkforeningen i 1901 ble han ansatt her. Denne ordningen ble oppløst i 1902 og Dahl gikk tilbake til teaterorkesteret. 

Dahl underviste ved Musikkforeningens musikkskole fra 1901. Som pedagog samarbeidet han med fiolinisten Torgrim Castberg, og fra 1905 underviste han ved Castbergs Musikakademi (forløperen til Griegakademiet). Han hadde også elever i Trondheim.

Dahl flyttet til Oslo og var fra 1914 lærer i cellospill ved Musikkonservatoriet. Han medvirket jevnlig ved offentlige konserter. Han var 2. cellist da Johan Halvorsen-kvartetten fremførte Schuberts kvintett i Brødrene Hals' konsertsal 15. februar 1917. 

Julius Dahl ble ansatt i Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og ble dermed en av de fem som utgjorde orkesterets første cellogruppe. Han overtok som orkesterformann etter C. Adolf Berg i 1931. Julius Dahl døde brått av hjertesvikt i 1933, 53 år gammel, mens han fortsatt var ansatt i orkesteret. 

Julius Dahl var redaktør av Norsk musikerblad fra 1922 til 1927. Han var gift med Walborg, født Berntzen, som var pianist.