Alexander Schuster

Alexander Schuster var ansatt som førstecellist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1924. Schuster var født i Odessa og kom fra en jødisk familie. Faren Leo Schuster var konsertmester i Odessa Filharmoniske Orkester. Han ble elev ved Musikkonservatoriet i Odessa med Ladislav Zelenka som lærer, og deretter ved Hochschule für Musik i Berlin hvor han mottok Joseph Joachim-prisen. 

Etter å ha blitt uteksaminert i 1914, skapte Schuster seg et navn som gjest ved flere europeiske orkestre. Det ble godt mottatt da Schuster takket ja til å bli ansatt i Oslo-filharmonien. Han står som den første lederen for orkesterets cellogruppe, som fra starten i 1919 bestod av fem cellister, ham selv medregnet. 

I de fem sesongene hadde Schuster jevnlig solistoppgaver. Allerede 13. oktober 1919 var han solist i Dvořáks cellokonsert under Georg Schneevoigts ledelse. På orkesterets første konsert i Universitetets aula var han solist i Svanen av Saint-Saens; dette var en matinékonsert under ledelse av Ignaz Neumark på bededagen 31. oktober 1919. Schuster var senere solist i d'Alberts cellokonsert, Saint-Saens' cellokonsert nr. 1, Tsjajkovskijs Rokokkovariasjoner og Haydns konsert i D-dur. Den 8. mai 1922 gjestet den berømte pianisten Artur Schnabel som solist i Brahms’ klaverkonsert nr. 2, og Schuster hadde cellosoloen i 2. sats. 

Schuster gjestet også i Trondheim og i Bergen, blant annet i september 1923 som solist i Dvořáks cellokonsert med Musikkselskapet Harmoniens Orkester under Harald Heides ledelse. 

Schuster ble den første cellisten i Filharmonisk Selskaps Strykekvartett; de øvrige medlemmene i starten var Richard Burgin (1. fiolin, avløst av Hugo Kolberg i 1920), Oscar Holst på 2. fiolin og Herman van der Vegt på bratsj. Filharmonisk Selskaps Strykekvartett begynte å øve sammen i oktober 1919, og etablerte deretter en tradisjon med seks kammermusikkaftener hver sesong. Det første året ble konsertene holdt i Universitetets aula. Foruten kjent repertoar av Beethoven, Brahms, Grieg, Tsjajkovskij, Dvořák og Debussy, spilte de også verker av Bruckner, Chausson og Glazunov. 

Schuster var også cellist ved en fremførelse av Odd Grüner-Hegges klavertrio 18. januar 1921 i Logens store sal; komponisten selv spilte klaver og fiolinist var komponistens bror Finn Grüner-Hegge. Schuster medvirket også ved Cæciliaforeningens Bach-festival i april 1921 hvor han spilte cellosuite nr. 1 i Gamle Logen. 

Den 13. november 1921 debuterte Schuster som dirigent med en populærkonsert i Calmeyergatens misjonshus, blant annet med Kirsten Flagstad som solist i scener fra operaene Pagliacci av Leoncavallo og Otello av Verdi. 

I sin tid i Oslo hadde Schuster elever i cellospill, blant dem var Sverre Krøvel, Arne Melsom, Trygve Lindeman og Erik Grieg. Schuster forlot Oslo-filharmonien i 1924, men var tilbake som solist med orkesteret i februar 1929, med Saint-Saens' cellokonsert nr. 1 under ledelse av Issay Dobrowen. 

I 1929 ble han lærer i cellospill ved Michigan State University (daværende Michigan State College) i East Lansing. Her virket han også som dirigent for universitetets orkester, MSU Symphony Orchestra, frem til 1953. Han spilte i Pittsburgh Symphony Orchestra i sesongen 1937–1938.