Olaf Hals

Olaf Hals var ansatt som bratsjist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1932. Olaf Hals var født og oppvokst i Hamar, hvor han fikk sin studentereksamen. Han viste seg også tidlig som et fiolintalent, og hadde Julius Ørbye som første lærer. Hals flyttet deretter til Oslo og ble elev hos Gudbrand Bøhn. 

I 1885 reiste Olaf Hals til Tyskland, hvor han studerte et år ved konservatoriet i Leipzig. Han gjennomførte videre studier ved Neue Akademie der Tonkunst i Berlin, med den berømte fiolinisten Émile Sauret, som i sin tid hadde konsertert sammen med Franz Liszt. Herfra utvandret Hals i 1897 til USA. Da Minneapolis Symphony Orchestra (i dag Minnesota Orchestra) ble etablert i 1903, ble han ansatt som 1. fiolinist. Han spilte også bratsj i orkesterets strykekvartett. 

Hals vendte imidlertid hjem til Norge i 1909 og bosatte seg i Oslo. Samme år ble han ansatt ved Fahlstrøms Theater. Da dette ble nedlagt i 1911, ble han bratsjist i Nationaltheatrets orkester. Hals var en av musikerne som kom herfra til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og ble dermed en av de seks som utgjorde orkesterets første bratsjgruppe. Han var bratsjist i Oslo-filharmonien til han ble pensjonist i 1932. 

Olaf Hals var en engasjert organisasjonsmann. Han var Norsk Musikerforbunds første sekretær, og var utsending til Musikernes verdenskongress i Budapest i 1912. Her arbeidet han med å avklare utenlandske musikeres status i forhold til det norske forbundet. Han ble utnevnt til æresmedlem. 

Olaf Hals døde i 1943, 81 år gammel.