Nils Davidsen

Nils Davidsen var ansatt som bratsjist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1935. Han var sønn av militærmusiker og møller Bernt Davidsen og Elisabeth, født Nilsen, i Aker. Davidsen spilte fløyte som barn, og ville bli organist. Men det ble studier i fiolin og bratsj ved Musikkonservatoriet i Oslo, hvor hans lærere var Ludvig Lindemann, Gudbrand Bøhn og Iver Holter. Han fikk også et studieopphold i Hamburg.

Davidsen innledet sin karriere på Christiania Tivoli. Han vikarierte på Christiania Theater i 1890-årene, og var i to år konsertmester og 2. kapellmester på Fahlstrøms Theater. Han ble ansatt i Nationaltheatrets orkester som 1. fiolinist ved etableringen i 1899, og var blant musikerne som kom herfra til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919. Her ble han en av de seks som utgjorde orkesterets første bratsjgruppe. Davidsen beholdt denne stillingen til 1935, da han ble pensjonist. Davidsen var siden konsertmester i Hamar orkesterforening og Brumunddal orkesterforening til opp i høy alder. 

Nils Davidsen var en av de 13 musikerne som Filharmonisk Selskap feiret som 25-årsjubilanter ved en festkonsert 5. september 1924 (de tolv øvrige var fiolinistene Gustav Lange og Ingvald Cranner, cellisten Antonius Knutsen, kontrabassisten Olaf Anderson, oboistene Halfdan Borgen og Rudolf Siegesmund, hornisten Fritz Hille, trombonistene Bruno Hamburg, Max Hentze og Max Lindemann, og slagverkerne Harald Svenssen og Syver A. Waaler). Disse hadde alle kontinuitet i orkesteret fra Nationaltheatrets åpning i 1899. De ble hyllet på en festkonsert 5. september hvor José Eibenschütz ledet orkesteret i Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3, Suite Ancienne av Johan Halvorsen. og Tsjajkovskijs 6. symfoni. Ved en anledning på Mayol-teatret noen dager før hadde de mottatt et urkjede med Filharmonisk Selskaps emblem Faunen i gull. 

Han var gift med Marthe Sofie Davidsen, og de hadde sønnene Kristian og Reidar. Davidsen døde i Halden i 1955, 86 år gammel.