Arne Sletsjøe

Arne Sletsjøe var ansatt som bratsjist i Oslo-filharmonien fra 1945 til 1982. Han var solobratsjist fra 1963 til 1982. Sletsjøe vokste opp i Larvik, hvor foreldrene Søren og Stina Sletsjøe drev en transportforretning. Han viste seg tidlig som et musikktalent, først som trompetist i Larvik Guttemusikk. 

Sletsjøe ble som ganske ung medlem av Funny Fellows, som var Larviks populære jazzorkester og danseband. Lederen Ole Bugge ble en støttespiller og fikk ham til å søke opptak som fiolinist på konservatoriet i Oslo. Men fiolinlæreren Trygve Christiansen erklærte: «Du har for tykke fingertupper til å spille fele, prøv deg på bratsj!» Sletsjøe skiftet til bratsj og fikk Bjarne Brustad som lærer.

Han fikk 37 år i Oslo-filharmonien før han ble pensjonist i 1981. I sin tid i orkesteret ble Sletsjøe karakterisert som rett mann på rett plass, med sin lange erfaring og med sin sinnsro hvis det brygget opp til konflikt. Det siste året var han orkesterformann. For å få fortgang i konserthusprosjektet organiserte musikerne en offentlig demonstrasjon foran Universitetets aula 13. juni 1967, på tiårsdagen for avslutningen av arkitektkonkurransen. På fotoet i Aftenposten er det Sletsjøe som har trillebåren med den symbolske grunnsteinen. 

Sletsjøe var en ivrig kammermusiker. Han var medlem av Johnsrudkvartetten fra 1949, og spilte i Den Norske Strykekvartett fra 1956, først med Alf Sjøen, Aage Wallin og Arne Novang. Sletsjøe gjorde også en innsats for amatørmusikken, blant annet for Bærum Orkesterforening og Bygdøy skoles musikkorps. 

Han var gift med Bergljot og sammen hadde de en datter og en sønn.