Ingvald Cranner

Ingvald Cranner var ansatt som 2. fiolinist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1933. Cranner var født og oppvokst i Oslo som Ingvald Olsen. Foreldrene var Christian Olsen og hans tyskfødte kone Pauline, født Dobberthin. 

Christian Olsen var en kjent instrumentmaker og oppfinner, som gikk under kallenavnet «Kikkert-Olsen». I 1885 konstruerte han en astronomisk kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken. Dette var sannsynligvis verdens første folkeobservatorium og ble stående til 1909. Navnet Cranner kom inn i familien gjennom August Kranner, som var telegrafbestyrer i Paris og som utga en bok om Christian Olsen. I takknemlighet døpte Olsen en datter, født 1881, med navnet Augusta Kranner. Kranner-navnet ble godt mottatt i familien, og ble innført som nytt familienavn med C som forbokstav. Ingvald tok i bruk Cranner-navnet før han ble medlem av Oslo-filharmonien i 1919.  

Som Ingvald Olsen studerte han først hos Gudbrand Bøhn, siden ved musikkonservatoriet i Paris. Han hadde elever i fiolinspill fra 1890. Han var to år i Christiania Theaters orkester, og deretter to år ved Centralteatret i Oslo. Han ble ansatt i Nationaltheatrets orkester ved teatrets åpning i 1899. Han kom herfra til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og ble dermed en av de første åtte 2. fiolinistene i orkesteret. Cranner var fiolinlærer ved Musikkonservatoriet 1906–1940. 

Ingvald Cranner ble gift med Kaspara Hamre, som døde av tuberkulose, og deretter med Agnes Nilsen. Med sistnevnte ble han far til reklametegneren Birger Cranner, som igjen var far til visesangeren Alf Cranner.

Ingvald Cranner var en av de 13 musikerne som Filharmonisk Selskap feiret som 25-årsjubilanter ved en festkonsert 5. september 1924 (de tolv øvrige var fiolinisten Gustav Lange, bratsjisten Nils Davidsen, cellisten Antonius Knutsen, kontrabassisten Olaf Anderson, oboistene Halfdan Borgen og Rudolf Siegesmund, hornisten Fritz Hille, trombonistene Bruno Hamburg, Max Hentze og Max Lindemann, og slagverkerne Harald Svenssen og Syver A. Waaler). Disse hadde alle kontinuitet i orkesteret fra Nationaltheatrets åpning i 1899. De ble hyllet på en festkonsert 5. september hvor José Eibenschütz ledet orkesteret i Beethovens Leonore-Ouverture nr. 3, Suite Ancienne av Johan Halvorsen. og Tsjajkovskijs 6. symfoni. Ved en anledning på Mayol-teatret noen dager før hadde de mottatt et urkjede med Filharmonisk Selskaps emblem Faunen i gull.