Henrik Due

Henrik Due var ansatt som 2. fiolinist i Oslo-filharmonien fra 1922 til 1943. Han var sønn av legen Elias Due og Ellen Henriette, født Broch. Henrik Due ble født i St. Paul i Minnesota mens faren virket som lege der, men kom som barn til Norge med familien. Han ble elev av Gustav Lange og Arve Arvesen i Oslo, og av Martin Pierre Marsick i Paris. 

Henrik Due holdt sin debutkonsert i 26. februar 1913 med Mary Barratt ved klaveret. På programmet stod Griegs fiolinsonate i c-moll og Wieniawskis konsert i d-moll, foruten stykker av Catharinus Elling og Iver Holter. Reidar Mjøen i Dagbladet hadde innvendinger mot debutantens teknikk, men skrev også : «Det er sjelden at høre et ungt musiktemperament meddele sig saa sikkert og bestemt gjennem violinen som sit selvsagte og personlige uttryksmiddel.» Mjøen beskrev Dues fiolintone som «overordentlig bløt og smuk. Og ganske fyldig.» 

Henrik Due og Mary Barratt giftet seg i 1916. I 1927 etablerte de Barratt Due Musikkinstitutt, en institusjon som skulle få stor betydning for musikklivet i Norge. Henrik Due var aktiv som fiolinlærer gjennom det meste av sitt liv og hadde mange kjente norske fiolinister som elever. Han utga boken Hvad enhver fiolinspiller bør vite (1928) og Norsk fiolinskole (1953). For sitt arbeid som lærer og organisator ble han tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull. 

Henrik Due og Mary Barratt Due hadde datteren Esther, som ble gift med dirigenten Arvid Fladmoe, og sønnen Stephan Henrik, som ble fiolinist og senere leder for Barratt Due Musikkinstitutt.