Otto Sinding

Otto Sinding var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra 1925 til 1940. Otto Sinding var sønn av maleren Sigmund Sinding (1875–1936) og skuespillerinnen Lilly Sinding, født Vauvert (1873–1917). Faren Sigmund var født i München som sønn av maleren Otto Sinding (1842–1909), en bror av komponisten Christian Sinding. Den unge Ottos tvillingbror Tore Sinding (1903–1969) var pianist og komponist.  

Otto Sinding hadde Hugo Kramm som lærer. Han ble ansatt i Oslo-filharmonien som 1. fiolinist i 1925. Den 20. januar 1926 holdt han debutkonsert i Brødrene Hals' konsertsal. Han ble assistert av Hugo Kramm, som ved denne anledningen var pianist. På repertoaret stod en konsert av Henri Wieniawski, en sonate av Giuseppe Tartini og 1. sats av Bachs solosonate i g-moll, foruten Caprice Viennois av Fritz Kreisler og andre småstykker. Dagbladets musikkritiker, som da var ingen ringere enn Odd Grüner-Hegge, var noe reservert i sin anmeldelse, men skrev at Sinding «må betegnes som et desidert fiolintalent. Oprindelig musikalsk er han, naturlig og uaffektert, det fikk man beviser for den hele aften». 

Sinding sluttet i orkesteret i 1940. Han døde i 1972.