Kolbjørn Johansen

Kolbjørn Johansen var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1925. Han var født og oppvokst i Oslo, som sønn av korkeskjærer Hans Hansen og Hanna Hansen. Johansen ble kapellmester for det lille orkesteret ved kinoen Carl Johan Teatret, som åpnet i 1913. I anledning 60-årsdagen skrev Norsk Musikerblad at Johansen «vet hva det vil si å slite som musiker. Seks timers så og si kontinuerlig spilling hver eneste dag, uten en fridag, var kinomusikernes jobb». 

I 1919 ble Kolbjørn Johansen 1. fiolinist i Oslo-filharmonien ved etableringen, og han ble dermed en av de første elleve 1. fiolinistene i orkesteret. Han var ansatt til 1925, da han ble fiolinist i Nationaltheatrets orkester. Her ble han til pensjoneringen.  

Kolbjørn Johansen ble medlem av Oslo Musikerforening i 1913. Han var en tid medlem av styret, og var også fra 1922 medlem av foreningens opptakskomité. Kildene forteller at han kunne ha en god og sarkastisk replikk, og han var kjent for å skrive vers til forskjellige anledninger. 

Kolbjørn Johansen var gift med Anna Johansen, født Gundelsby. Han døde 24. februar 1971, 82 år gammel.