Karsten Andersen

Karsten Andersen var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra 1940 til 1945. Karsten Andersen var sønn av verkstedformann Sverre Andersen og Elvira, født Kristensen. Han ble født i Oslo, men kom til Fredrikstad med familien som barn og vokste opp her. Han viste tidlig talent for musikk, og ble elev hos Hans Hansen, som 8-åring hos Severin Svendsen og fra 16 års alder hos Ernst Glaser i Oslo. 

Fra 16 års alder hadde han også egne elever, og han spilte på kafeer og på amerikabåten for å finansiere studiene. Han studerte orgel og harmonilære hos Arild Sandvold 1937–1939, og ble også elev i orkesterdireksjon hos Odd Grüner-Hegge.  

Karsten Andersen holdt sin debutkonsert samme høst, nærmere bestemt 15. november 1939 i Universitetets aula, med Amund Raknerud ved flygelet. På programmet stod Bachs Chaconne, sonate i g-moll av Tartini og fiolinkonserten i A-dur av Christian Sinding. Ifølge kritikerne var debutanten å regne som en fremtidig ledende fiolinist. Blant dem var Per Reidarson i Arbeiderbladet, som skrev: «Karsten Andersen er en bemerkelsesverdig fiolinbegavelse, som alt som debutant her nå står på et høyt teknisk stadium.» 

Andersen ble ansatt i Oslo-filharmonien i 1940. Han tok imidlertid avskjed fra orkesteret ved okkupasjonens slutt i 1945, for å bli en av etterkrigstidens sentrale dirigenter. Han ble i 1945 leder av Stavangerensemblet og dirigent for Stavanger Byorkester, en stilling han hadde til 1964. Samme år ble han sjefdirigent for Musikkselskapet Harmoniens Orkester i Bergen, en stilling han hadde frem til 1985. Han dirigerte i alle år et variert repertoar, blant annet med et blikk på 1900-tallets norske komponister. I årene 1970–1976 var han også sjefdirigent for Islands Symfoniorkester i Reykjavik. Han var gjestedirigent ved ledende orkestre i en rekke land. 

I 1972, sammen med Leif Jørgensen og Harry Kvebæk, grunnla Andersen Ungdomssymfonikerne i Elverum, som umiddelbart ble et viktig tilbud til unge blivende musikere. Andersen var fast dirigent for dette orkesteret til 1990. I 1985–1988 var han lærer i direksjon ved Norges Musikkhøgskole.

Andersen mottok en rekke priser og utmerkelser gjennom sin karriere, både norske og utenlandske. I 1995 ble han utnevnt til Musikkselskapet Harmoniens første æresdirigent.