Hans Hansen

Hans Hansen var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1939. Hansen var født i Arendal, men vokste fra åtte års alder opp i Skien. Han viste seg som et fiolintalent og ble elev av Gustav Lange. Han etter hvert ble ansatt i Nationaltheatrets orkester, og alternerte etter hvert som konsertmester. Han var 2. fiolinist i Johan Halvorsen-kvartetten, og var solist i Johan Svendsens Romanse på minnekonserten i Nationaltheatret 1. oktober 1911 ved Svendsens død. 

Hansen var en av musikerne som kom fra Nationaltheatret til Oslo-filharmonien ved etableringen i 1919, og ble dermed en av de første elleve 1. fiolinistene i orkesteret. Han fikk tyve år i orkesteret. Hansen var også lærer i fiolinspill på Marcilie Holmboes musikkinstitutt og på Musikkonservatoriet. Han var Karsten Andersens første lærer, men Hansen sendte den begavede eleven videre til Severin Svendsen. 

Hansen har skrevet et større antall komposisjoner. Allerede i 1895, som 13-åring, fikk han utgitt en masurka. Men han skal ha vært svært selvkritisk. I nekrologen i Norsk Musikerblad beskrives han som «til det ytterste beskjeden og tilbakeholden». Her hevdes det: «Dessverre har flere komposisjoner, som eksperter har betegnet som mesterlige, aldri kommet frem for offentligheten da han selv mente de ikke var gode nok.» Hansens orkesterverk Nordisk Ouvertyre har imidlertid vært fremført.

Hans Hansen var gift med Elise, som var født i i Andebu. Han døde i 1940 etter et kort sykeleie, 57 år gammel, mens han var ansatt i Oslo-filharmonien.