Gunnar Knudsen

Gunnar Knudsen var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra 1934 til 1938. Knudsen var født i Drammen, som sønn av fullmektig Karl Johan Knudsen og Gulowna Knudsen. Han viste tidlig talent for fiolinspill og ble elev av Gustav Lange i Kristiania. Da Stabekk kino åpnet i 1926, ble Knudsen musiker her, avbrutt av et studieopphold i 1928 hos Gustav Havemann ved Hochschule für Musik i Berlin. 

Den 5. oktober 1928 holdt Knudsen debutkonsert i Universitetets aula med Melvin Simonsen ved klaveret. På programmet stod César Francks sonate og Max Bruchs konsert i d-moll, foruten Romanza Andaluza av Sarasate og Ballade av Gustav Lange. Reidar Mjøen i Aftenposten konkluderte: «Med full honnør treder den unge musiker inn i rekken av våre yngste fiolinister.»

Gunnar Knudsen ble ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien i 1934, men ble kun fire år i orkesteret. I årene 1938–1944 ledet han Stavanger Radioensemble, senere kjent som Stavangerensemblet, og var samtidig kapellmester for Stavanger Byorkester, det senere Stavanger Symfoniorkester. 

Gunnar Knudsen var fra 1933 gift med stortingsstenograf Judith Knudsen, født Fjeld. Under Nazi-Tysklands okkupasjon 1940–1945 ble de aktive motstandsfolk. I 1944 ble begge arrestert og sendt til Grini. Der var Knudsen med på å opprette Griniorkesteret, som spilte for fangene. Av takknemlige medfanger fikk han etter krigen en Carlo Bergonzi-fiolin i gave. 

Knudsen var leder for NRK's underholdningsorkester 1945–1946 før han han tok fatt på en aktiv solistkarriere. I 1947 debuterte han i Carnegie Hall i New York med en egen aften. Han holdt deretter en rekke konserter i USA. I årene 1959–1977 var han ansatt som 1. fiolinist i Den Norske Operas orkester.