Eivind Bull Hansen

Eivind Bull Hansen var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra 1921 til 1945. Han var sønn av militærmusikeren Adolf Hansen og Natalie Egeberg Hansen. Han var elev av Torgrim Castberg i Bergen og Julius Ruthström i Stockholm, og i Kristiania av Ingebret Haaland, Max Rostal og Leif Halvorsen. 

Bull-Hansen var konsertmester ved Opera Comique i Oslo 1918–1921, som i disse årene fungerte som byens operahus. Han ble deretter ansatt i Oslo-filharmonien. Han holdt sin debutkonsert i Gamle Logen 16. februar 1923, med Frithjof Kristoffersen ved klaveret. På programmet stod Sverre Jordans fiolinsonate og Saint-Saens' fiolinkonsert nr. 3. Reidar Mjøen i Dagbladet skrev: «Den unge kunstners talent er hevet over enhver tvil... Selve tonen er vel dog det som mest særpreger fiolinistens spill. Den er straks iørefallende ved sin vakre klang og ved sin personlige karakter. I melodisk, dempet foredrag fant den ofte et uttrykk, en sang som er likefrem betagende.» 

Eivind Bull Hansen sluttet i Oslo-filharmonien i 1945, og var konsertmester i Musikkselskapet Harmoniens Orkester fra 1945 til 1947. Han var deretter kapellmester på årskontrakt ved Nationaltheatret fra 1948, men her ble han snart avløst av Arvid Fladmoe. Bull-Hansen ledet Bergenensemblet i NRK 1945–1947; dette bestod av ti musikere fra Musikkselskapet Harmoniens Orkester, med piano og harmonium. Bull-Hansen var flere ganger solist med Oslo-filharmonien og Musikkselskapet Harmoniens orkester. Han opptrådte ofte som solist i NRK Radio. 

Eivind Bull-Hansen var gift med Hjørdis Bull-Hansen, og sammen hadde de blant andre sønnen Eivind Johan Bull-Hansen, som var avdelingsoverlege ved Oslo helseråd og aktiv amatørmusiker.