Bjarne Brustad

Bjarne Brustad var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra starten i 1919 og til 1922, og var deretter 1. bratsjist fra 1928 til 1944. Brustad var sønn av postfunksjonær Olaf Brustad og Mathilde, født Halvorsen. Han vokste opp ved Stensparken i Oslo, som eldste av tre søsken. Brustad forteller i selvbiografien Liv og virke i ord og toner (1971) at faren kom fra Eidsvoll og hadde spillemenn i slekten. Mormoren fra Holmestrand var datter av en skipper som arbeidet for skipsreder Nils Backer, og var barndomsvenninne med rederens senere så berømte døtre Harriet og Agathe. 

Brustad begynte å lære fiolin som 8-åring. Fra ti års alder var hans lærer Olaf Eriksen, som var fiolinist i Nationaltheatrets orkester og senere bratsjist i Oslo-filharmonien. Tolv år gammel ble han elev på Lindemanns musikkonservatorium. Her fikk han etter et år Gustav Lange som lærer. 

Brustad ble i 1912, 17 år gammel, ansatt som kapellmester på Christiania Tivoli, men året etter dro han til Berlin for å studere et år med Julius Thornberg. Brustad holdt debutkonsert 24. mars 1914 i Brødrene Hals’ konsertsal, med Johan Backer Lunde ved flygelet og medvirkning ved sopranen Elisabeth Munthe-Kaas. På programmet stod blant annet Chaconne av Bach, fiolinkonsert i G-dur av Mozart og et arrangement av en arie fra Mozarts Il re pastore. 

I 1915 var han tilbake i Berlin og fortsatte studiene med Carl Flesch. I 1918 ble Brustad ansatt som konsertmester i Stavanger, men oppholdet ble kort. Han begynte i Oslo-filharmonien ved orkesterets etablering i 1919, og ble dermed en av de første elleve 1. fiolinistene i orkesteret. Brustad valgte imidlertid å slutte i 1922. I de neste årene hadde han studieopphold i Paris, München og Berlin, og var tilknyttet flere teatre i Oslo.  

Brustad fikk utgitt to sanger i 1914, og fra 1922 ble komponering en viktig del av hans virksomhet. Han hadde sin offisielle debut som komponist med Oslo-filharmonien i Universitetets aula 26. februar 1924, hvor han presenterte blant annet en fiolinkonsert og orkesterverket Atlantis. Han dirigerte selv, med Leif Halvorsen som solist i fiolinkonserten. Kritikken var imidlertid blandet. Brustads stort anlagte opera Atlantis, som ble ferdig i 1945, er aldri blitt oppført. 

Brustad ble ansatt på nytt i Oslo-filharmonien i 1928, nå som leder for bratsjgruppen. Han var i disse årene også medlem av Filharmonisk Selskaps Strykekvartett. Han sluttet i orkesteret i 1944 for å vie seg til komponeringen. Brustad skrev ni symfonier, den første i 1948 og den siste i 1973, tre fiolinkonserter, flere kammerverker og om lag 25 sanger. 

Brustad var lærer i instrumentasjon og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1937 til 1961. Han var også engasjert i organisasjonsarbeid og hadde flere sentrale tillitsverv. I 1951 ble han tildelt Statens kunstnerlønn. Brustad utga selvbiografien Liv og virke i ord og toner (1971).